Mediearkeologisk dypdykk ved NTNU (14.10.02)

Fredag gikk startskuddet for forskningsprogrammet Estetiske teknologier 1700-2000. Her samles forskere og studenter fra ulike fagdisipliner til en felles undersøkelse av historiske vekselvirkninger mellom teknologi og estetikk.

En av hovedtesene for prosjektet er at vår sansning og oppfattelse av omverdenen ikke er gitt en gang for alle. Den blir derimot til enhver tid formet av de medier og teknikker som er tilgjengelig for framstilling, lagring og overføring av informasjon.

Prosjektleder Erik Østerud og stipendiat Bodil Børset gratulerer hverandre med åpningen av Estetiske teknologier 1700-2000.

Estetikk betyr å sanse
- Ordet estetikk kommer fra det greske ordet aisthesis og betyr ”det å sanse”, forteller stipendiat Bodil Børset ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. – Sånn sett kunne prosjektet like gjerne blitt hetende Sansningens teknologier.

Børset er en av rundt ti personer tilknyttet Estetiske teknologier, som ledes av professor Erik Østerud. De fleste av disse kommer fra litteratur- og filmmiljøene på Dragvoll.

Grammofoner og titteskap
For å finne ut hvordan estetikken og teknologien har innflytelse på hverandre, skal forskerne grave fram gamle apparater som skrivemaskiner, grammofoner og titteskap.

- Gjennom historien har det stadig dukket opp nye medier, forteller Børset. – Dette har forandret vårt forhold til verden, til kommunikasjon, og til hverandre. Det folk flest kanskje ikke er klar over, er at dette ikke er forbeholdt dagens informasjonssamfunn. Det har foregått helt siden runealfabetets og de kinesiske skrifttegnenes tid.

Informasjonssamfunn i et halvt årtusen
- Informasjonssamfunnet begynner ikke med de nye digitale mediene, utdyper Østerud. - Det strekker seg i det minste tilbake til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og opprettelsen av et statlig postvesen. Datamaskinen har dessuten en forhistorie tilbake til barokkens regnemaskiner, og 200 år før internettet fungerte den optiske telegrafen som en ”verdensvev” for høyhastighetsoverføring av informasjon.

- Vårt ønske er å foreta noen arkeologiske dykk for å vise medieteknologiene i et historisk perspektiv, sier Børset.

Formes av teknologien
Teknologien har mye å si for aktiviteter som å skrive, lese, tale og høre. – Det er ikke uten betydning for det skrevne ordet om det finner veien til papiret via håndens bevegelser over arket, skrivemaskinens stempeltrykk, eller de digitale programmene for tekstbehandling, forteller Østerud.

Også kunsten har blitt påvirket av teknologiske oppfinnelser - både som interessant motiv i seg selv, og som inspirasjon til nye måter å konstruere på.

Eget studietilbud?
Prosjektets viktigste sluttprodukt vil bli en større bokutgivelse. I tillegg vil flere avhandlinger og en årlig konferanse presentere resultatene fra Estetiske teknologier.

Går alt etter planen, kan det bli mulig for studenter å velge emnet ”Teknologikritikk og estetikk” om få år.

Drømmer og begjær
Fagmiljøene ved NTNU oppfordres stadig til å utnytte den faglige spennvidden ved universitetet. Estetiske teknologier følger godt opp:

- Ett av siktemålene med Estetiske teknologier er å utvikle de historisk-filosofiske fagenes kompetanse innenfor rammene av NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil.

- De humanvitenskapelige fagområdene kan bidra til en forståelse av teknologien, ikke bare som et gitt sett av maskiner og ting, men som bærer av metaforer, ideologier, drømmer og begjær, avslutter Østerud.

Av Mari Hagtvedt Vik