- Dette kan selge Trondheim!
(14.10.02) En "globus" mellom sentralbygg 1 og 2, med en overbygning på toppen. Sett fra siden utgjør bygningsmassen på Gløshaugen en tredimensjonal NTNU-logo.  |
| En kule full av arkitektstudenter mellom Sentralbygg 1 og 2 gjør at vi mer enn aner at NTNU-logoen har vært inspirasjonskilde til utbyggingsforslaget. Arkitekt Mathias Harang håper LOGO-prosjektet får i gang en diskusjon om fakultetets faglige satsning, posisjon og lokalisering. |
- Dette vil sette Trondheim og NTNU på verdenskartet, mener Mathias Harang.
I tiende etasje i Sentralbygg 1 holder disse framtidsvisjonene til - i form av en engasjert universitetslektor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, og i form av en spesiell utstilling som han laget til Japan 2002-arrangementet.
Den blir hengende og liggende (deler av den tråkker du nemlig på) ut denne uka i korridoren, og er verdt å få med seg for flere enn dem som har sitt daglige virke i nevnte etasje.
Hva er en by?
Utstillingen stiller en del sentrale spørsmål som kan være verdt å gruble på:
Hva er egentlig en by?
Hva er urbanitet kontra urbanisering?
Hva gjør vi med dette i Trondheim - eller i Norge?
Et siste spørsmål er av mer indremedisinsk art for fakultetet til Mathias Harang:
Kan Fakultet for arkitektur og billedkunst være med på å sette Trondheim og Norge på verdenskartet ved for eksempel å ta et ansvar for å bygge ut Gløshaugen slik at trønderhovedstaden blir et slags Norges svar på Bilbao - med kunnskapsutvikling som fokus framfor designkunnskap?
 |
| En såkalt hyper building er en by konstruert som en enorm bygning. Ideen stammer fra 60-tallet. |
Ønsker Trondheims-diskusjon
LOGO har Mathias Harang kalt prosjektet med globuskula mellom de to sentralbyggene.
- Dette er slett ingen urealiserbar idé, mener han, og har håp om at både rektor Eivind Hiis Hauge og ordfører Anne Kathrine Slungård skal fatte interesse for den. I alle fall i så stor grad at en diskusjon om Trondheim og bybygging og NTNUs rolle kan komme i gang.
Harang ønsker seg også en heftig diskusjon på sitt eget fakultet, og i forhold til NTNU, om arkitektens rolle.
- Skal vi ha nytte av arkitekter, må de være i senter for koordinering. Og håndverkerens hammer må vike for moderne utstillingstape, mener han.
Et liv i hyperbygninger
Utstillingen setter verdensbyen, "Hyper buildings" og den historiske byen Trondheim opp mot hverandre.
Verdensbyen består av alle de urbane områdene verden over, og bretter seg ut i oransje på korridorgulvet. En "Hyper building" er en by som er konstruert på samme måte som en bygning. Definisjonen er at den skal ha 1000 meters høyde, 1000 års varighet og bestå av 1000 hektar. Der skal folk bo, leve og arbeide.
 |
| Er dette fasiten for hvordan en by skal se ut? Eller kan det skje spennende ting med Trondheim som plasserer byen på verdenskartet med ordet "urbanitet" knyttet til?
|
Byens viktigste funksjon
- Hyper buildings er en idé fra 60-tallet, og kan slett ikke realiseres over alt. Men det er en interessant tanke. Og utstillingen i korridoren her er god. Ikke minst fremmer den en interessant diskusjon om man med arkitektoniske midler kan manifestere den viktigste funksjonen i byen, kommenterer professor Bjørn Røe.
Om du tar heisturen opp i tiende etasje på Sentralbygg 1, kan du vurdere LOGO-prosjektet selv, og kanskje også diskutere det med Mathias Harang.
Tekst og foto: Tora Saltnes | 
