SMS til flørt og skolejuks
(15.10.02) Visste du at trøndersk er utmerket egnet til tekstmeldinger og at mobiltelefonen blir brukt som jukselapp? Nye hemmeligheter om ungdoms mobilbruk ble avdekket under Forskningstorget i Trondheim. Institutt for sosiologi og statsvitenskap var representert på Torget 26.september med prosjektet "Mobil ungdomskultur". Forsker Berit Skog benyttet anledningen til å samle inn ny informasjon fra dem som besøkte boden.
Nytt om innhold
- Undersøkelsen har styrket det vi allerede visste og gitt oss mye ny kunnskap, sier Berit Skog.
– For eksempel var vi klar over at SMS brukes mye til å gi beskjeder, at det er et utstrakt mobilbruk om natta, og at mange bruker tekstmeldinger på skolen. Nå har vi også fått vite en del om innholdet i meldingene.
Ungdommene ble bedt om å skrive den siste tekstmeldingen de hadde mottatt. Eksemplene er delt inn i følgende kategorier:
Avtale med venner: Eks. "Tr.Torg kl 16. McD."
Sende beskjeder: Eks. "Kjøp med no godt."
Avtale/kommunisere med foreldre: Eks. "Ring hjem straks."
Flørte: Eks. "E du sammen me nån?".
Snakke/diskutere: Eks. "Helt enig. D går ik an."
Styrker vennskap og familebånd
Eksemplene viser at mange bruker tekstmeldinger for å ivareta og understøtte vennskap og også familiebånd.
- SMS ofte brukes til å underbygge sosiale relasjoner, sier Berit Skog. Hun synes også det var interessant å se eksempler på at både mødre og fedre bruker uttrykk som "gla i dæ" i meldingene de sender.
– Dette indikerer at også voksne har tatt i bruk uttrykk som ofte brukes i SMS-meldinger. Samtidig illustrer dette at det er lett å gi uttrykk for følelser i tekstmeldinger.
| FAKTA | Eksempel på en tekstmelding fra en mor:
Husk å se ut en dag det regner.
Da skal hver eneste dråpe vise
Hvor mye jeg bryr meg om deg,
Men også vise hvor lei meg jeg ble
hvis jeg mistet deg.
Mamma | Hyggelig å gi og få
- Dette understrekes ytterligere gjennom språket. Mange skriver på dialekt, og det bidrar til å gi meldingene et personlig og privat uttrykk. I tillegg bidrar også bruken av tegn, som f.eks "smileys", til å signalisere gode følelser, som at en bryr seg.
- Til sammen bidrar dette til at det blir hyggelig å motta en tekstmelding. Disse trekkene kan til sammen forklare at det er blitt så populært å sende og å motta tekstmeldinger, slik som denne: "Koz dæ på kino :-)"
SMS-språket
En tekstmelding er begrenset til 160 tegn. Dette legger føringer på språket. SMS-språket er blitt en kombinasjon av dialektord, tegn, tall, engelsk og bokmål/nynorsk.
- Over halvparten av dem vi spurte skriver på dialekt. I tillegg bruker en av fem engelske tegn og bokstaver. Mange tilpasser stråket til den personen de sender meldingen til. En kan for eksempel tenke seg at en fjortis benytter en annen SMS-kode til foreldre, enn til venner, sier Skog.
23 prosent svarte at de skriver "vanlig norsk". Det er spesielt unge i alderen 16-21 som skriver SMS på dialekt. Gruppen over 22 år utmerker seg ved i større grad å skrive "vanlig norsk" og å bruke ordliste.
Mobilbruk i skolen
Undersøkelsen bekrefter at SMS blir flittig brukt i skoletimene. Det nye er at tekstmeldingsfunksjonen benyttes for å kommunisere med læreren. Om lag 10 prosent hadde fått tekstmelding fra lærer, eller de hadde sendt melding til lærer. Det var flest jenter som opplyste at de hadde fått SMS fra lærer.
Det går også fram at enkelte har brukt SMS for å jukse på prøver.
37 prosent flørt
En undersøkelse gjennomført av Telenor og NTNU i juni i år viser at hver femte 13–15-åring sender SMS minst ei natt i uka. I undersøkelsen fra Forskningstorget opplyste 70 prosent av 161 at de brukte SMS om natta. 52 prosent opplyste at meldingene dreide seg om beskjeder, - 37 prosent flørtet og 30 prosent diskuterte.
Skog understreker at utvalget i denne undersøkelsen ikke er representativt.
– Resultatene kan dermed ikke generaliseres til hele ungdomsgruppen. Studien gir imidlertid et viktig innblikk i ulike sider ved mobil- og SMS-kulturen og kan legge et grunnlag for videre forskning på feltet.
Studien er gjennomført i samarbeid med Sentio AS. Stud. polit. Silje Louise Dahl er studentassistent på prosjektet.
Av Synnøve Ressem | 
