Gamle gravskrifter har blitt bok (25.10.02)

For åtte år siden kom en ung engelskmann til Trondheim for å studere runeskrift. Han ble overtalt til i stedet å studere inskripsjoner i romersk alfabet. Det ble et vellykket bytte.

I dag, fredag, lanserte han bokverket "The Roman-alphabet inscriptions of medieval Trondheim".

Dr. Martin Syrett har vært historielektor ved Cambridge University, men har nylig gått over til forlagsbransjen.

Bokverket tar for seg 119 kjente inskripsjoner fra ca. år 1150 til ca. 1520. De fleste er hentet fra middelalderkirker og gravsteiner i Trondheim.

Nybrottsmark
Forfatter er Dr. Martin Syrett fra York i England. Han kom første gang til Trondheim og universitetet her i 1994 som doktorstipendiat for å studere runeskrift. Etter kort tid ble han overtalt til å arbeide med middelalderinskripsjoner i det romerske alfabet i stedet. Årsaken var kort og godt at runeskriftene allerede var godt dokumentert. Derimot var inskripsjonene i det romerske alfabet lite utforsket.

Mange aspekter
Syrett var til stede under lanseringa i Erkebispegården.
- Inskripsjonene forteller om mange aspekter ved kristendommens betydning i Skandinavia i middelalderen. De er interessante både ut fra arkitektoniske, historiske og filologiske perspektiver. Gravsteinene forteller mye om både religiøse og sosiale forhold.

Eksempel
Gravskriftene var oftest enkle minneord. Men denne skiller seg ut:

In this building rests, believe you me, the flower of the earth,
a lovely woman, a noble lady
Sigrid was her name; may she be happy and blessed,
joined with the saints, may she enjoy eternal peace

Høy og lav
Bare én av gravsteinene hadde runeinnskrift. Antakelig er dette den aller eldste. På de andre steinene er det brukt romerske bokstaver. Dette står i motsetning til skrift som er gravd fram fra bygrunnen, der det er mest runeskrift. Runene ble brukt til å beskrive det dagligdagse, det romerske alfabetet ble forbeholdt det høyverdige.

Bokverket er utgitt på Tapir forlag og går inn i en skriftserie fra Senter for middelalderstudier.

Det er også eksempler på at det ble brukt forskjellige skrifttyper. Bokstavene som ble brukt på stein, ser annerledes ut enn de som ble brukt på andre materialer.

Unik språkblanding
Noen få inskripsjoner er på trønderdialekt. Ellers er språket latin eller en blanding av latin og gammelnorsk.

- En slik språkblanding er uvanlig. Resten av Europa brukte bare latin, sier Syrett.

Han forteller at latinen holder et gjennomgående høyt nivå og vitner om meget solide kunnskaper. Vi ser mange spor av utenlandsk påvirkning og innflytelse. Dette har utvilsomt sammenheng med Trondheims posisjon som kirkeprovins og sete for erkebiskopen.

Bokverket består av ei hovedbok på 456 sider og et tilleggsbind med illustrasjoner. Bøkene er utgitt på Tapir forlag og går inn i en skriftserie fra Senter for middelalderstudier.

Tekst og foto: Synnøve Ressem