|
LESERBREV Hvem tjener på skattefritak i USA?
(29.10.02) I debatten om skattefritak ved forskningspermisjon uttrykker Tore Undeland at "Norge taper skatt på at USA blir tilført gratis kompetanse". Det er en morsom spissformulering, men det er nok Norge som tjener på denne ordningen. Jeg kunne tenke meg å supplere med en annen spissformulering: "Hvorfor reise til Silicon Valley når Norge er verdens største silisium-produsent?". Ordningen med skattefritak muliggjør at norske forskere får direkte adgang til mange av verdens fremste vitenskapelige og tekniske miljø, og det bygges opp vitenskapelige nettverk som kommer landet til nytte og glede i årevis fremover. Kanskje kan slike nettverk bidra til en oppegående industri som benytter norsk silisium i høyteknologiske datakomponenter, mens vi i dag sliter med å konkurrere på verdensmarkedet med silisiumbaserte jernlegeringer
På mange måter åpner skattefritaket for at vi får både i pose og sekk: fritaket muliggjør på den ene side at det er økonomisk mulig å ta forskningspermisjon, og på den andre side at denne kan tilbringes i ledende vitenskapelige og teknologiske miljø.
En fjerning av skattefritaket ved opphold i USA vil neppe bidra til at 7 (eller 6) av 10 forskere velger å dra til europeiske land i stedet. Et meget sannsynlig resultat vil snarere være at 7 (eller 6) av 10 forskere finner å måtte bli hjemme.
På kort sikt kan nok Staten tjene penger på et slikt utfall, men i det lange løp ville vi tape som industrinasjon. Det finnes forøvrig mange andre måter hvor Staten på kort sikt kan tjene mer penger: vi kan legge ned alle universiteter og industribedrifter. La oss satse på en eldorado-preget fremtid som rentenister på oljefondet - hvorfor kaste bort penger på usikker forskning og vaklende industri når vi kan kjøpe aksjer i Enron i stedet?
Lars O. Svaasand | 
