LESERBREV

Forskningspermisjon - hvor folket reiser (29.10.02)

Rammebetingelsene spiller selvfølgelig en stor rolle for det vitenskapelige personellets valg av sted for å tilbringe sin forskningstermin. Universitetsavisa konsentrerer seg om forskernes økonomiske forhold, og synes å mene at disse er altfor gode for opphold i USA. Der er også faglige aspekter ved valg av oppholdssted.

For IME-fakultetets vitenskapelige personell er USA et rett så naturlig valg, fordi USA er det teknisk mest avanserte landet på IMEs fagområder. Det vil derfor være ille dersom rammebetingelsene skulle endres på en slik måte at færre ser seg i stand til å opprettholde aktive forbindelser med det amerikanske vitenskapelige miljøet.

Ved IME fakultetet brukes omkring 3/4 av tiden i forskningspermisjonene i engelsktalende land, p.t. USA, Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand. Fordelingen på land svarer så noenlunde til den relative størrelsen av befolkningen i disse landene. Når det gjelder stipendiatene er bildet omtrent det samme som for det fast vitenskapelige personellet. Forøvrig kan det nevnes at ved et par av IME-instituttene gjør omtrent 1/3 av USA-stipendiatene sin forskning i industrielle laboratorier, som ikke gir skattefrihet under skatteavtalen.

Man kan si at det kunne være ønskelig at flere drar til land utenfor det engelske språkområdet. Dette må sees på bakgrunn av forskernes hverdag. For eksempel gir deltakelse i EU-prosjekter stor samarbeidsaktivitet, som en del av den vanlige arbeidsdagen, til land med andre språk enn engelsk. Den vitenskapelige kontakten med land utenfor Europa er ikke stimulert på samme vis som kontakten med land innenfor Europa, gjennom nasjonale avtaler om forskningssamarbeid. Det er derfor ønskelig at mange NTNU-forskere tilbringer sine forskningsterminer utenfor Europa.

Valg av vertsland må også sees i forhold til familiære behov. For mange vil det være mer attraktivt å reise til et land der hele familien behersker det lokale språket, enn å reise til språkområder der familien lettere vil kunne bli isolert på grunn av manglende språkkunnskaper.

Det er et større problem for NTNU at for få bruker sine forskningsterminer, enn at for mange reiser til engelskspråklige land. For NTNU dreier dette seg til sjuende og sist om bygging av internasjonale faglige nettverk. For dette formålet er USA sentralt. Amerikanske universiteter er i praksis møtesteder for forskere fra hele verden, som tilbringer deler av sine forskningsterminer der. Så kan man si at dette er til stor fordel for USA, men det er også til fordel for oss.

Arne Sølvberg