LESERBREV

Hvor mye skal vi finne oss i? (30.10.02)

For kort tid siden ble det kjent at den beskyttede yrkestittelen sivilingeniør er avviklet. Fra nå av skal de som tar en høyere grad i teknologi få tittelen "Master i teknologi".

Som utdannet sivilingeniør fra NTH i 1972 ble jeg da selvsagt nysgjerrig på hva en master i teknologi er. For meg har ordet master på norsk hittil kun hatt en betydning som flertallsformen av mast (skipsmast). Jeg måtte derfor slå opp i en norsk rettskrivingsordbok, og fant der følgende forklaringer:

1. engelsk høflighetstittel til unge herrer
2. original, grunnlag, utgangspunkt
3. angir antall master på et skip i sammenstillingsord som tomaster, tremaster, etc.

Jeg syntes ikke at noen av disse forklaringene passet godt i den angitte yrkestittelen, så jeg fikk bekreftet mine bange anelser om at noen her har foretatt en utrolig sammenblanding av ord fra engelsk og norsk. Det mener jeg er helt uakseptabelt, og det er uforståelig at ansvarlige personer i et departement i fullt alvor kan foreslå slike konstellasjoner.

Dersom en absolutt måtte ha master-tittelen, så fikk en heller velge å bruke tittelen fullt ut på engelsk, for eksempel Master of Science (M.Sc.) eller Master of Technology (M.Tech). Men selvsagt må vi fortsatt være så språkbevisste at vi klarer å gi norske betegnelser til de ulike utdanninger og stillinger i vårt samfunn.

Tittelen sivilingeniør er gammel og meget godt innarbeidet. I våre dager er det så populært å snakke om merkevarebygging, og det blir påpekt som meget viktig for de som produserer og formidler ulike produkter og tjenester. Det tar lang til og krever store ressurser å bygge opp en merkevare og få den godt innarbeidet i et marked. Og sivilingeniør må vel i høyeste grad sies å være en merkevare som har en velkjent posisjon, og som en ikke uten videre bør kvitte seg med. Den aksjonen som er satt i gang for å bevare tittelen og som har engasjert ikke minst studenter, understreker dette. De har søkt til en utdanning for å bli sivilingeniører og for å arbeide i samfunnet som sivilingeniører. Og sivilingeniørene har i høyeste grad vært med å bygge det norske industri- og velferdssamfunnet i hele det 20. århundre, og med utdannelse fra NTH siden 1910.

Det blir hevdet at tittelendringen er en del av Kvalitetsreformen. De som utdannes blir verken bedre eller dårligere av å endre en tittel, og det har vel ingen ting å gjøre med en kvalitetsreform. Det må skje på et helt annet plan, blant annet ved å tilføre betydelig mer ressurser til universitetene og høgskolene slik at de kan styrke og forbedre innholdet i utdanningene. Så de ansvarlige bør foreta en forandring for å beholde en meget godt innarbeidet yrkestittel. Dersom den absolutt må forandres, og det må i så fall være gode argumenter for det, så må de sørge for at vi får en tittel som er språklig konsistent.

Per Jostein Hovde
Professor og sivilingeniør
Institutt for bygg, anlegg og transport