Fra Ugelstad-kuler til Dynabeads (3.11.02)

Fra oppfinnelsen av Ugelstads mikroskopiske kuler ved NTH på slutten av 1970-tallet, har Ugelstad-kulene vokst seg store på verdensmarkedet. "Dynabeads" er i dag basisen for et multinasjonalt industrikonsern.

I 1977 oppdaget John Ugelstad en metode for å skape perfekt runde og like store mikroskopiske plastkuler, eller monodisperse partikler, som de kalles på fagspråket. Partiklene varierer i størrelse, fra 2-40 mikron (en mikron = 1/1000 millimeter).

Bredt anvendelsesområde
Partiklene ble senere best kjent som ?Ugelstad-kulene?. Det viste seg at Ugelstad-kulene hadde et enormt kommersielt potensial, innen så forskjellige områder som mikrobiologi, kreftforskning, kalibrering, optisk datalagring og en rekke andre produktområder.

Dynal Biotech
På dette grunnlaget ble selskapene Dynal og Dyno Particles dannet i 1986. Dyno Industrier og Apotekenes laboratorier stod på eiersiden, og selskapene rettet seg inn mot medisinsk og farmasøytisk industri.

Med stort sett eksperimentell utvikling av produkter innen bioteknologi, gikk det i begynnelsen trådt økonomisk.

Overskuddet første seks måneder i 1994 var på beskjedne 11.2 millioner kroner. Til sammenligning kunne Dynal Biotech - som selskapet senere endret navn til - i 2000 presentere et utbytte for sine aksjonærer på hele 353 millioner kroner.

Dynal har i dag kontorer verden over, mens hovedkontoret fortsatt ligger i Norge. Et skandinavisk investeringsselskap overtok eierkontrollen over Dynal Biotech i 2001.

"Dynabeads" = Ugelstad-kuler
Ugelstad-kulene går i dag under betegnelsen Dynabeads, som er Dynal Biotechs kommersialiserte variant av Ugelstads oppfinnelse.

Av Tor H.Monsen