Bygdeforskerne runder 20 år
(5.11.02) Norske bygder sliter. Men for "Bygdeforskning" ruller høyballene som aldri før. Det har gått 20 år siden bygdeforskerne startet i Trondheim. I dag (tirsdag) slo Norsk senter for bygdeforskning på stortromma og feiret jubileet med både et seminar og slepp av jubileumsbok.
Ikke bare sosiologer
Bygdeforskning har vist seg å være et svært slitesterkt forskningssenter, som kun en gang i løpet av sine leveår har hatt minus i regnskapet. I dag teller Bygdeforskning 28 ansatte. Her finnes både sosiologer, geografer, fiskerikandiater og siviløkonomer. Og kvinnene er i stort flertall.
Forskningsområdene spenner vidt; alt fra bioteknologi til bosetting, fra landbrukskvinner til livskvalitet.
|
Professor Reidar Almås er Mister Bygdeforskning personlig. For 20 år siden startet sosiologen senteret, som i dag har 28 ansatte. |
Gullalder på 90-tallet
Størst oppmerksomhet under markeringen av Bygdeforskning fikk professor Reidar Almås. Han grunnla senteret og er i dag fortsatt daglig leder.
Almås selv synes det er vanskelig på en dag som denne å måtte peke på høydepunkter for det rurale forskningsmiljøet i Trondheim og trekker like gjerne fram hele det forrige tiåret.
- 90-tallet vil jeg si var en gullalder med mange viktige publikasjoner, sier Almås.
Har gjort bygdene selvhjulpne
En del av mandatet til bygdeforskerne har også vært å bidra med konstruktive løsninger for bygdene. På 1980-tallet jobbet de nært med kommuner om idé- og søkekonferanser, som regnes som nyttige verktøy for å utvikle organisasjoner.
- Vi har eksportert ulike modeller for samfunnsutvikling til bygdene. I dag gjør de dette stort sett selv. På noen områder har vi overflødiggjort oss selv, sier Almås.
Avhengighet til bygdene
I løpet av disse 20 årene med bygdeforskning har har det skjedd mye i bygde-Norge. Almås innrømmer villig at forskningsinstituttet har et skjebnefellesskap med bygdene. Ingen bygdeforskning kan skje uten bygdene.
Men paradoksalt nok opplever Bygdeforskning nå at de får fler oppdrag og mer oppmerksomhet som følge av den økende usikkerheten om bygde-Norges framtid.
Lanserer ulike scenarier
Almås har tidligere lansert tre scenarier for landbruket i bygde-Norge og gjentok dem like gjerne i dag:
Skrekk-scenariet: Halvering av antall bruk i løpet av 20 år.
Trend-scenariet: Moderat halvering av antall bruk.
Katastrofe/trøstescenariet: Internasjonal miljøkrise bidrar til større fokus på å produsere mat selv. Økning i dyrking og produksjon og høyere selvbergingsgrad.
- Alle tre scenariene er mulige utfall, spår Almås.
Tekst og foto: Tore Hugubakken Her finner du Bygdeforskning på nettet.
|