Per Maurseth: Han har sett mappa di (3.11.02)

Historieprofessor Per Maurseth er en av dem som bestemmer om du skal få se mappa di. Kanskje vil han en dag også be om å få se sin egen mappe.

For snart ett år siden ble avskjedsfesten holdt på Historisk institutt, men professor emeritus Per Maurseth (70) klarer ikke å nyte sitt otium.

FAKTA

Per Maurseth 70 år. Professor emeritus i historie. Aktuell nå som sentralt medlem i Innsynsutvalget som bestemmer hva det skal gies innsyn i fra Overvåkingspolitiets mapper, samt hvem som skal få erstatning.

Flere historieprosjekter holdes glovarme fra Maurseths lille emeritushule på Dragvoll. Her bugner fortsatt hyllene av jern, metall og gammel arbeiderhistorie. En av de feteste bøkene er det tredje bindet av Arbeiderbevegelsens historie i Norge, hvor Maurseth selv er forfatteren av Gjennom kriser til makt 1920-1935.

Ønsker varig innsyn
Men i disse tider er historikeren særlig opptatt med å snuse i gamle mapper. Maurseth sitter i Innsynsutvalget som behandler søknader fra borgere som ønsker å få innsyn i politiets overvåkingstjeneste sine registere fra 1946 til 1996.

Ved årsskiftet går fristen ut for å søke om mappeinnsyn, men stadig flere søknader og en økende interesse fra samisk side for den overvåkingen som skjedde av den samiske befolkningen, gjør at Justisdepartementet nå vurderer å forlenge fristen.

Per Maurseth. Historiker med sans for både arbeiderbevegelse og pipe.

Maurseth ser for seg en permanent ordning som også vil åpne for innsyn etter 1996. Dette spørsmålet krever imidlertid politisk behandling.

- Utvalget har ikke tatt stilling til dette, men personlig mener jeg at det hadde vært sunt for samfunnet om en fant fram til en ordning som ga rett til innsyn på varig grunnlag, sier Maurseth.

Over 4.000 innkomne søknader
Så langt har over 4.000 søknader kommet. Utvalget har behandlet over halvparten og 40 prosent av disse har fått innsyn. Per 16. oktober hadde 66 personer fått erstatning. Maurseth og de to andre i utvalget studerer mappene og tar stilling til hva som kan frigis.

Maks beløp for erstatning er 100.000 kroner. Da skal det være lidd alvorlig skade som følge av overvåkingen. Både type overvåking og varigheten er momenter Maurseth må ta stilling til. Ofte kan det være vanskelig for søkerne å dokumentere at de har lidd skade. Særlig hvis sakene er gamle.

- Vi er ikke bundet til streng bevisføring, vi kan bruke skjønn og vurdere om det er mer sannsynlig enn ikke sannsynlig at søkeren har lidd alvorlig.

Hvis du ønsker å se mappa di og tror det bare er å stikke innom kontoret til Maurseth for å ta en titt, må du tro om igjen. Når historikeren jobber i Innsynsutvalget, reiser han til Oslo. Her oppbevares de strengt hemmelige opplysningene i Overvåkningspolitiets hvelv.

Vurderer å søke selv
- Hvordan opplever du det samtidig å være både historiker og en slags dommer?

- Jeg vil ikke bruke uttrykket "dommer" om det vi gjør. Vi anvender en lov, og vi frigir dokumenter. Vi avslår, eller imøtekommer søknader om innsyn og erstatning. Vi feller ingen dom, og vi er heller ingen granskingskommisjon. Det vi gjør, er å behandle søknader.

- Har du opplevd å være inhabil?

- Inhabilitet oppstår om søknadene kommer fra nære familiemedlemmer eller om en selv skulle finne på å søke, men det har jeg ikke opplevd, nei.

- Du har ikke søkt selv?

- Nei.

- Du var jo svært framtredende i Sosialistisk Folkeparti på 60-tallet, så det er ikke utenkelig at du har vært overvåket?

- La oss nå si det sånn at jeg ikke er fremmed for tanken om å søke. Fristen har ennå ikke gått ut. Om jeg kommer til å søke, har jeg ennå ikke tatt endelig stilling til.

- Er du redd for å bli skuffet hvis du oppdager at det ikke finnes ei mappe på deg selv? At ditt tidligere politiske arbeid ikke er blitt ansett som viktig nok?

- Nei, jeg er ikke redd for det, bedyrer Maurseth og ler.

For ordens skyld: Hvis Maurseth skulle komme til å søke, er det utvalgets leder som vil vurdere søknaden.

Mappespionen som må ut i kulden. I 20 år har Maurseth arbeidet og røkt på Dragvoll. I 2002 tvinger røykeloven ham ut når han skal tenne pipa.

Tusenvis av mapper er makulert
En del av de som søker, får beskjed om at det ikke eksisterer mappe på dem. Noen blir vantro, andre blir skuffet. Men at ei mappe ikke finnes, behøver ikke nødvendigvis bety at de ikke er blitt registrert. I løpet av tida fram til 1994 er det blitt fjernet tusenvis av mapper. Fra dette året kom påbudet om makuleringsstopp.

De siste i køen får ikke svar før sommeren 2004. Men kommer det et ras av søkere før årsskiftet, blir dette arbeidet neppe avsluttet før i 2005 en gang.

Overvåkingspolitiets dokumenter er det eneste arkivet utvalget har tilgang til. Arkiver som den militære etterretningen har, er utenfor mandatet til Innsynsutvalget.

Sentral i Sosialistisk Folkeparti
Det er ikke bare historikerbakgrunnen til Maurseth som gjør ham kvalifisert til å sitte i utvalget. Ved utvelgelsen av medlemmer var det like viktig å oppnå politisk balanse.

Maurseth var en av initiativtakerne til Sosialistisk Folkeparti (SF) som brøt ut av Arbeiderpartiet i 1961. I SF var han en periode nestformann og han satt i sentralstyret. Arvtakeren, Sosialistisk Venstreparti, er han imidlertid ikke særlig begeistret for.

- Men du stemmer SV i dag?

- Det gjør jeg nok antakelig, ja, men ... hva skal jeg si ... det er et parti som har utviklet seg, sier Maurseth og bekrefter at han nok tilhører venstresiden innenfor partiet.

Ved universitetet i 20 år
Bergenseren Per Maurseth holdt til ved Universitetet i Oslo, før han ble professor i Trondheim i 1982. På instituttet var han en av lederne i det store forskningsprosjektet om Jernverket i Mo i Rana. Her ligger det fortsatt store slagghauger av materiale som Maurseth dykker ned i.

Dessuten jobber den avgåtte professoren med en biografi om den ukjente norske sosialisten Bjarne Braatøy. Og i tillegg jobber han med å utrede begrepet "makt" på 1800-tallet.

- Gjør du i det hele tatt noe når du ikke er historiker?

- Ja, hva gjør en..., sier Maurseth, som her må tenke seg om litt før han svarer at han leser en god del, helst faglitteratur (utenom historie), skjønnlitteratur og lyrikk. Og så er han flittig radiolytter.

- Spørreleken "Klar en klassiker" er en trivelig utfordring som jeg helst ikke vil gå glipp av før søndagsturene i marka, sier Per Maurseth.

Tekst og foto: Tore Hugubakken