Kortene på bordet! (7.11.02)

St. Olavs Hospital fører etikk-regnskap. Nå skal pasienter, pårørende, ansatte og studenter avsløre om regnskapet er i balanse.

Gjennom alle sine 35 år ved RiT/St. Olavs Hospital har Marie Aakre vært opptatt av verdiarbeid.

I fjor vedtok St. Olavs Hospital et felles verdigrunnlag som skal prege alle sykehusets tjenester. Det ble bestemt at kjerneverdiene skal være helhet, likeverd, medbestemmelse og respekt. Vedtaket ble starten på prosjektet ”Etisk regnskap” og skal gå over tre år.

St. Olavs Hospital er blant de første sykehusene i Norden som innfører et etisk regnskap.

Som sagt, så gjort?
Initiativtaker og primus motor for prosjektet er Marie Aakre. Aakre var tidligere sjefssykepleier ved Kreftavdelinga og har jobbet ved St. Olavs i til sammen 35 år. Hun var også medlem av Verdikommisjonen.

- Begrepet regnskap betyr å gjøre opp for sine handlinger, sier Aakre. – Navnet på konseptet understreker at det er både nødvendig og mulig å utvikle forpliktende resultatkrav på kvalitative og verdimessige områder. Et etisk regnskap skal gi svar på om organisasjonen lever opp til de verdiene den baserer sin virksomhet på. Med andre ord, - gjør vi det vi sier at vi skal gjøre?

Har sett mye juks
Aakre er ikke i tvil om at forbedringspotensialet er stort. - Jeg har vært opptatt av verdiarbeid gjennom hele yrkeslivet og har vært vitne til mye juks. Det er ikke pengene, men menneskeverdet som skal være det sentrale i vår yrkesutøvelse. Slik som vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også.

- Vi møter mennesker i sårbare livssituasjoner, der mange opplever tap av kontroll og en følelse av avmakt. Et økende antall klager på behandling og pleie forteller at kvaliteten på tjenestene ikke er gode nok. Men klagene er tilfeldige, og representerer de mest ressurssterke pasienter og pårørende. Dermed får vi ikke et helhetlig bilde av situasjonen.

Alle kort på bordet
Men nå skal altså alle kortene på bordet. I nærmeste framtid skal ansatte på alle nivå svare på hvordan de opplever at sykehusets kjerneverdier blir ivaretatt i praksis. Spørreskjemaet går også til brukere av sykehuset, til samarbeidspartnere og eiere. Neste trinn er analyse og tolkning av resultatet, som skal munne ut i en handlingsplan (etisk budsjett). Både ledere, ansatte og brukere skal delta i prosessen.

Prodekanus for forskning ved Det medisinske fakultet, Ole-Jan Iversen, sitter i styringsgruppa for prosjektet. Iversen håper å få i gang flere forskningsprosjekter i tilknytning til Etisk regnskap.

Tekst og foto Synnøve Ressem