Godbit for slavisk-forskere (14.11.02)

Nå kan du finne litterære skatter fra 1000-tallet på NTNUs nettsted. Språket er kirkeslavisk - men det står nordister fra NTNU bak.

Det eldste slaviske skriftspråket vi kjenner, kalles gammelslavisk, gammelbulgarsk eller kirkeslavisk. Fra 1000-tallet er det bevart 21 håndskrevne manuskripter på dette språket. Det dreier seg for det meste om hagiografi - helgenlitteratur.

Slaviske forskningsmiljøer har lenge ønsket seg tilgang på disse tekstene. Men de rundt 5.000 pergamentsidene oppbevares i Moskva og St. Petersburg, og har i liten grad vært tilgjengelige. Enkelte av manuskriptene har riktignok vært transkribert og trykt, men slett ikke alltid identisk med originalteksten

NTNU og universitetet i Sofia bestemte seg for å gjøre noe med saken.

Den hellige Thekla av Ikonium levde i Lilleasia for nesten 2000 år siden. Hun regnes for kristendommens første martyr, selv om hun visstnok døde en fredelig død. Om Thekla har vært skrevet mange og til dels fantastiske historier - også en på kirkeslavisk for tusen år siden. Nå kan forskere verden over studere den håndskrevne teksten fra det gamle pergamentet, i lesbar form.

Skulle ha russisk-studium
Det var i 1996, mens HF-fakultetet fortsatt trodde det skulle gå an å få i gang et russisk-studium ved NTNU, at ideen til prosjektet "The Trondheim-Sofia Corpus of Early Slavic Texts" ble unnfanget. Tanken var å opprette et studium med sterk historisk profil.

Fakultetet inngikk derfor en samarbeidsavtale med universitetet i Sofia om å digitalisere det kirkeslaviske tekstkorpuset fra det 11. århundret, på grunnlag av fotokopier. Det faglige ansvaret ble lagt til Sofia, der tekstene skulle skrives inn på data - mens NTNU skulle ta seg av den datafaglige delen.

Kan lese og søke
Nå ble det ikke noe russisk-studium ved NTNU. Men prosjektet har likevel blitt fullført, og nå kan verdens slavisk-forskere sitte ved sine datamaskiner og lese og søke i de gamle tekstene.

- Dette er en stor og spesiell sak som profilerer både HF-fakultetet og NTNU ute i verden, sier prosjektleder Jan Ragnar Hagland. Han er professor ved Institutt for nordistikk, og med seg i arbeidet har han hatt Valentin Vulchanov fra samme institutt, Lars Hellan fra Institutt for språk- og kommunkasjonsstudier og Mila Vulchanova fra Institutt for moderne fremmedspråk.

Informasjon om korpuset, samt alle tekster, finner du her.

Av Lisa Olstad