300 meter NTH-historie (17.11.02, 21:04)

En Nobelprisvinner, flere krigshelter og en flypionér. Privatarkivene til alle disse og mange andre forskere ved tidligere NTH er nå samlet hos Universitetsbiblioteket (UBiT). Innholdsfortegnelsen er tilgjengelig på nettet.

Til sammen 300 hyllemeter med arkiver fra noen av de mest kjente professorene ved Norges tekniske høgskole er samlet i UBiTs lokaler i tyskernes gamle ubåtbunker "Dora" i Trondheim. Samlingen er et resultat av "Teknologihistorieprosjektet" ved NTNU som ble satt i gang i 1996, like etter at NTH var blitt reorganisert sammen med resten av universitetet og omdøpt til NTNU. Arkivprosjektet har kostet en halv million kroner og er nå avsluttet. Innholdsfortegnelsen og sluttrapporten fra prosjektet finner du via lenke i faktaboksen.

FAKTA

Du finner hovedsiden til Teknologihistorieprosjektet på nettet her. Brosjyren om prosjektet som ble sendt ut til alle forskere ved NTH ligger her. På UBiTs hjemmesider kan du også finne hele sluttrapporten fra prosjektet. Denne rapporten inngår i en serie digitale rapporter fra Universitetsbiblioteket, kalt Innblikk.

Fem professorer videointervjuet
Da NTH gikk over i historien som selvstendig høgskole ble institusjonens hovedarkiv og instituttarkiver overført til Statsarkivet. Men samtidig visste man at det fantes mye privat materiale som ikke var blitt ordentlig registrert og tatt vare på. De private arkivene omfattet f.eks brev, dagbøker, bilder, forelesningsnotateter og annet vitenskapelig materiale. Det ble sendt ut en brosjyre til alle vitenskapelig tilsatte på NTH, hvor de ble bedt om å sende inn arkivmateriale.

Resultatet av oppfordringen ble nok ikke så godt som arkivarene hadde håpet, men like fullt er nå til sammen 28 arkiver registrert. I tillegg er fem profesores emeriti blitt intervjuet, spesielt for Teknologihistorieprosjektet. Disse er Jens G.Balchen (teknisk kybernetikk), Reidar Hugsted (bygg- og anlegg), Karsten Jakobsen (maskinkonstruksjoner), Rolf Lenschow (konstruksjonsteknikk) og Andreas Tonning (fysikalsk elektronikk). Intervjuene er blitt videofilmet.

Sentrale rektorer
To av disse fem - Jakobsen og Lenschow - har også vært rektorer ved NTH og UNIT (Universitetet i Trondheim). Privatarkivet til en annen, svært markant NTH-rektor finnes også i arkivet. Det gjelder Fredrik Vogt som var rektor i to perioder, henholdsvis før og etter krigen. Høsten 1941 trakk han seg fra stillingen i protest mot tyskernes og NS` "nyordning" av NTH. Men i 1945 kom han tilbake som rektor.

Et annet sentralt navn fra krigens dager som er representert i arkivet er Leif Tronstad. Før krigen var han konsulent for Norsk Hydro og han kom til å spille en nøkkelrolle i kampen om tungtvannet. Han foreslo sabotasjeaksjonen mot Vemork i 1943. Selv falt han i kamp med norske nazister i Raulandsfjellene i 1945.

Tegnet norske byer
Den klart største delen av arkivet i Dora (95 hyllemeter) består av etterlatenskaper fra den meget aktive - og noe omstridte - arkitektprofessoren Sverre Pedersen. Som leder for "Brente Steders Regulering" under krigen hadde Pedersen hovedansvaret for å utarbeide nye reguleringsplaner for alle byer og tettsteder som ble ødelagt under kampene i 1940. Han fikk enorm betydning for utviklingen av en rekke norske byer, som f.eks Molde, Steinkjer, Bodø og Narvik.

Spennende er også arkivet til Nobelprisvinneren Lars Onsager, som er donert til UBiT av hans familie. Han utdannet seg som kjemi-ingeniør ved NTH, men levde mesteparten av livet i USA og ble amerikansk statsborger i 1945. I 1968 fikk han Nobelprisen i kjemi. Han døde i 1976. Onsager-arkivet inneholder blant annet forelesningsnotater, brev, forsknings- og annet tilsendt materiale, samt en liste over bøker som Onsager selv hadde, og som nå er tatt inn i UBiTs samlinger.

Flypionér
Teknologihistoriearkivet inneholder også materiale fra personer og firma som var mer perifert knyttet til NTH. Det gjelder f.eks flypioneren, ingeniørkaptein Einar Sem-Jacobsen, som i 1909 var en av initiativtakerne til Norsk Luftseilasforening. 1.september 1912 lettet han første gang med flyet "Ganger-Rolf" i Heradsbygd og dette regnes som opprettelsesdagen for det norske flyvåpnet.

Arkivene til Hermetikkindustriens laboratorium og Trondhjems arkitektforening er også innlemmet i samlingen.

Arbeidet med Teknologihistorieprosjektet har vært gjennomført av tre arkivarer, med Monica Aase som prosjektleder.

Av Jan Erik Kaarø