Døra åpen for flere fremragende sentra
(18.11.02, 15:16) Statsråd Kristin Clemet åpnet mandag de tre sentrene for fremragende forskning ved NTNU. Flere miljøer kan komme i eliteklassen, lovte ministeren.  |
| Kristin Clemet finner verdifull forskningsformidling om egen og andres hukommelse i informasjonsheftet som ble laget til åpningen av Senter for fremragende forskning. Clemet røper til Universitetsavisa at hun med stor glede har fått bekreftet i forskningen at det er vanlig at gamle minner forsvinner. Foto: Rune Petter Ness. |
Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet gikk langt i lovnadene om at flere forskningsmiljøer kan bli sentre for fremragende forskning (SFF). Hele 40 søknader var med i finalen da Forskningsrådet skulle plukke ut de beste vitenskapelige fagmiljøene i Norge. Blant disse finnes det flere miljøer som godt kan bli et fremragende forskningssenter, mente Clemet. Men hvilket miljø det kan bli, ville hun ikke si noe om.
Eliteforskning anno 2002 - helt greit
Med åpningen av NTNUs tre sentre for fremragende forskning har utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet i alt åpnet åtte av landets 13 sentre for fremragende forskning. Ministeren understreket ved sitt besøk ved NTNU det unike ved at Norge nå endelig tør å satse på eliteforskning.
- For 10 år siden hadde dette vært kontroversielt, men vi må satse i toppen når det gjelder forskning.
Clemet viste til andre tiltak som er lagt til grunn for å fremme forskningen i Norge, men understreket at SFF-ordningen er det viktigste enkelttiltaket.
 |
| Administrerende direktør Christian Hambro og universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein undertegner avtalene mellom NTNU og Forskningsrådet om de tre sentrene for fremragende forskning. Foto: Rune Petter Ness |
Nærmere Nobel-pris
Clemet flørtet alvorlig med tanken om at Norge nå stiller sterkere i å kapre en Nobel-pris en gang i framtida. Hun minnet også sentrene om at en evaluering om noen år som kan ende med at de ikke får fortsette. For sentrene, alle som en, skal gjennomgå en evaluering i 2006. I verste fall kan det være over og ut for miljøer som ikke blir vurdert som gode nok. For de som passerer dette nåløyet, er det duket for flere fete år med forskningspenger.
Avviste SFF-kritikk
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Christian Hambro, var også tilstede under den formelle seansen i Realfagbygget på Gløshaugen. Han benyttet muligheten til å avvise all kritikk som har kommet på utvelgelsen av forskningssentrene. Noen har ment at det er tatt regionale hensyn og foretatt andre ikke-vitenskapelige avveininger i utvelgelsen.
- Det er utelukkende vitenskapelige kriterier som ligger til grunn for utvelgelsen, hevdet Hambro.
 |
| Pur glede var det da forskningsministeren Kristin Clemet møtte lederne for de tre SFF-sentrene. Fra venstre Peder J. Emstad, Edvard Moser og Torgeir Moan. Foto: Rune Petter Ness |
Her skal det jobbes
De tre sentrene for fremragende forskning ved NTNU er:
Senter for kvantifiserbar tjenestekvalitet i kommunikasjonssystemer (leder Peder J. Emstad)
Senter for hukommelsesbiologi (leder Edvard Moser)
Senter for skip og havkonstruksjoner (leder Torgeir Moan)
Hvert av sentrene ble presentert med en videosnutt og med en kort innlegg fra hver av lederne.
- Å finne hukommelsen i hjernebarken er verre enn å finne nåla i høystakken, sa Edvard Moser som leder senteret for hukommelsesbiologi.
Etter senteråpningen skulle Moser spise lunsj med statsråden, universitetsledelsen og de andre senterlederne. Men etter det skulle han på jobb igjen. Det er nemlig et gedigent arbeid som skal til for å finne ut av hukommelsens mysterier.
Av Tore Hugubakken | 
