Miljøskaper med svarte fingre (24.11.02, 22:37)

Dragvollstudenter roter mindre når de har vært ei stund. Ligger hemmeligheten i trivelige omgivelser og velstelte, grønne planter?

Lennart Danielsson holder liv i de frodige beplantninger i gatene på Dragvoll. Han har også ansvaret for det 59 mål store utendørsarealet.

Lennart Danielsson (49) har omsorg for alt som spirer og gror på Dragvoll. I tillegg har han i mange år også hatt 15 prosent stilling som 4H-kontakt i Stjørdal. For den innsatsen ble han nettopp hedret med Stjørdal kommunes kulturpris.

4 H er en internasjonal organisasjon for barn og ungdom. H-ene står for klart Hode, varmt Hjerte, flinke Hender og god Helse. 4H-lagene står spesielt sterkt i Nord-Trøndelag. Bare i Stjørdal er det 300 medlemmer fordelt på ti klubber.

Fellesskap og vekst
Som 4H-kontakt arbeider Danielsson med å binde nettverk mellom klubbene. Og vi tar neppe mye feil når vi antyder at innsatsen han legger ned i høy grad overstiger de 250 timene han blir betalt for.

- Å holde på med de unge er mer givende enn arbeidssomt, sier han.
- Vårt fremste motto er å lære ved å gjøre det. Målet er å få medlemmene til å utvikle seg selv, i et sosialt fellesskap der de lærer å ha omsorg for hverandre. Dette står i motstrid til mange andre ungdomsaktiviteter, der det ofte legges ensidig vekt på individuelle prestasjoner.

Danielsson ble født på svensk side av grensa, et par kilometer sør for Kongsvinger. Han er utdannet gartner og har bodd i Stjørdal siden 1986. På den tida jobbet han ved Ringve botaniske hage. I 1995 begynte han ved Dragvoll, der han har blitt et velkjent innslag i gatebildet.

Miljøskapende
Til sammen har han 164 beplantninger som skal ha omhyggelig stell for å holde seg sunne og friske. Det holder ikke å slenge på litt vann innimellom. Plantene skal beskjæres, bindes opp, ha jevn og passe tilførsel av vann og næring. Og, ikke minst, - forebyggende behandling mot utøy.

- Hver fredag går jeg rundt med gassmaske og sprayer mot utøy. Dette virker skremmende på mange. De tror jeg bruker farlig plantegift. Jeg kan berolige med at det bare er grønnsåpevann tilsatt litt rødsprit. Gassmaska er nødvendig fordi jeg står midt oppi rødspritdampen. Det er helt ufarlig for de som passerer eller oppholder seg i nærheten, forsikrer Danielsson.

Han er hellig overbevist om at ryddige omgivelser og godt vedlikeholdte anlegg har oppdragende virkning. Frodige planter er miljøskapende, stygge og vannskjøttede virker motsatt. Han refererer til studentene som eksempel:

- De er utrolig rotete og ubetenksomme når de kommer, men blir påtakelig bedre når de har vært her ei stund. De blir preget av omgivelsene, tror Danielsson.

Hjelper ikke med snakk
- Men så var det dette med grønne fingre, da. Det er ikke bare lett å berge stueplantene gjennom en lang vinter?

- Grønne fingre tror jeg ikke så mye på! Det som skal til, er korte negler og svarte fingre. Fingrene må stikkes i jorda, bokstavelig talt. Å snakke til plantene har heller ikke noe for seg. I stedet skal en lytte. De fleste planter har godt av å bli skjært tilbake vår og høst. Da unngår du bladtap og tørre kvister, og det blir plass for ny vekst. Pass på å holde dem rene og støvfrie. Det er beste middel mot sykdom og utøy. Dusj gjerne med grønnsåpevann. Men det må gjøres jevnlig og virker kun forebyggende. Har utøyet først kommet må det sterkere lut til!

Tekst og foto: Synnøve Ressem