Hvor ble det av domkirkeskattene? (27.11.02, 17:34)

Omtrent hvert tiende år rustes det ut dykkerekspedisjoner som leter etter skatter som ble røvet fra Nidarosdomen under reformasjonen. Et seiglivet sagn vil ha det til at det gikk ned et skip utenfor Agdenes med skatter av gull og sølv.

Erkebiskopen i Nidaros avvek trolig ikke mye fra dette når han var kledd til pontifikalmesse.

Senterleder Audun Dybdahl ved Senter for middelalderstudier kan ikke gå god for realitetene bak sagnet. Derimot slår han fast at det var samlet ufattelige verdier i Nidarosdomen på katolsk tid. Dette viser han i boka "Nidaros Domkirkes og gestlighets kostbarheter" som nettopp er utgitt på Tapir forlag. Ved hjelp av skriftlige kilder dokumenteres både omfanget av og innholdet i kirkeskattene.

Gull, sølv og edle stener
- Det dreier seg om flere hundre kilo edle metaller, forteller Dybdahl. - Hellig Olavs skrin alene inneholdt 95 kilo sølv og edle stener.

Mye av verdiene kom fra erkebispen, som hadde både økonomisk, politisk og militær makt i Trøndelag. I tillegg forvaltet prestene store verdier. Den største inntekstposten var tiender og inntekt fra eiendommer. Erkebispen eide blant annet fjerdeparten av all skyldsatt jord i Trøndelag.

Denne beholderen av elfenben har antakelig tilhørt erkebiskop Aslak Bolt og befinner seg nå i Lund domkirke.

Domkapittelet hadde betydelige inntekter fra prestegjeldene nordpå. Tørrfisk var en stor inntektskilde. Noen av prestene var redere som eide opptil tre skip. Store summer ble brukt til å drifte erkebispesetet. En betydelig andel av verdiene gikk til inventar og usmykking av kirken.

Tyver og pirater
Det eneste verdifulle som er igjen, er en forgylt kalk fra 1500-tallet. Resten forsvant utenlands i forbindelse med reformasjonen. En god del ble fraktet til Steinvikholmen av den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektsson.

Monstrans av ukjent sydtysk opprinnelse fra ca 1425.

Engelbrektsson sloss tappert for den gamle tro, men måtte til slutt gi tapt. Han flyktet til Nederland og tok med seg mye av kirkeskattene. Men ikke St. Olavs skrin, slik det feilaktig er hevdet.

Resten av kirkegodset ble konfiskert av kongemakta og ført til København. Minst ett skip som førte kirkegods ble kapret og ført til Nederland.

Skriflige kilder på mange språk
Om dette og mer til kan du lese om i den rykende ferske boka til Dybdahl. Han presiserer at boka ikke gir en fullstendig inventarliste for det som fantes.

- Bakgrunnen er en samling av skriftlige kilder som beskriver verdiene. Jeg har gjengitt 17 dokumenter i original språkdrakt og oversettelse fra tidsrommet 1307 -1577. Målet er å fortelle noe om Domkirkens, erkesetets og den høyere geistlighets materielle kultur i middelalderens Trondheim.

Språket i originalene er norrønt, latin, middeltysk, middelaldernederlandsk og middelnorsk. For å gjøre kildene lettere tilgjengelig, er det tatt med en lengre innledning. Den setter kildene inn i en sammenheng og forklarer vanskelige ord og uttrykk. Et rikelig antall fotografier og illustrasjoner forteller hva slags typer gjenstander det dreier seg om.

Senterleder Audun Dybdahl har studert gamle skrifter fra middelalderen i Trondheim og funnet ut hva slags rikdommer geistligheten veltet seg i. Foto: Synnøve Ressem

Også til undervisning
Dybdahl håper boka vil vekke appetitten på videre forskning innen fagområder som språkhistorie, bokhistorie, etnologi, kunsthistorie. liturgihistorie, kirkehistorie og historie. - Boka kan også brukes i undervisningssammenheng, presiserer forfatteren.

"Nidaros Domkirkes og geistlighets historie" er utgitt som nr. 14 i en skriftserie fra Senter for middelalderstudier.

Av Synnøve Ressem