MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

En tredel av unge bilførere i høyrisikogruppen (27.11.02, 13:50)

30 prosent av unge bilførere tilhører høyrisikogruppen i trafikken. Dette går fram av en undersøkelse i forbindelse med en doktoravhandling ved NTNU.

Unge bilførere har i gjennomsnitt høy risiko i trafikken, og spesielt to grupper ungdom bidrar til å ødelegge statistikken. Den ene gruppen er "de sosialt avvikende", som synes å være særlig farlige bak rattet.

Forsker Pål Ulleberg ved Transportøkonomisk institutt har tatt sikte på å identifisere spesifikke undergrupper av unge bilførere og hvordan disse reagerte på en trafikksikkerhetskampanje som ble gjennomført i to fylker i Midt-Norge. Det viste seg at ungdommene i gruppene "de sosialt avikende" og "de aggressive" er de som er vanskeligst å nå med trafikksikkerhetskampanjer.

Personlighetstrekk og ulykker
Bilføreren kategorisert i seks ulike grupper. I etterkant av klassifiseringen ble det undersøkt om de seks gruppene skilte seg fra hverandre i forhold til orientering om trafikkssikkerhet, atferd i trafikken og innblanding i ulykker. Resultatene tydet på systematiske forskjeller mellom de seks gruppene, og med dette utgangspunktet ble gruppene karakterisert som lav-, medium- og høyrisikogrupper i trafikken.

Lav risiko
To grupper ble identifisert som lavrisikogrupper. Førerne i disse gruppene rapporterer at de sjelden bryter regler og tar sjanser trafikken. De er også lite innblandet i trafikkulykker sammenlignet med andre gruppene. De to gruppene har følgende profil:

De hensynsfulle
Denne gruppen består av litt flere kvinner enn menn, og karakteriseres av å være avbalanserte og rolige, samtidig som de er opptatt å vise hensyn og omtanke for andre. De har lite behov for spenning, uttrykker stor respekt for normer og regler, har lite angst, er lite aggressive, generelt og i trafikken, og er svært opptatt av å vise respekt og hensyn ovenfor andre.

De engstelige
Denne gruppen består 84 prosent kvinner og skiller seg videre fra "de hensynsfulle" ved at de rapporterer svært høy grad av angst. Dette er en forsiktig gruppe som lett blir engstelig, noe som stemmer godt overens med at de kjører forsiktig, samtidig som de oppgir at de ofte føler seg utrygge og redde når de kjører bil.

Medium risiko
Disse to gruppene ligger "midt på treet" i forhold til trafikkrelaterte mål. De tar av og til sjanser og bryter regler når de kjører bil, samtidig har deres holdninger til trafikksikkerhet et forbedringspotensial. De er litt mer utsatt for ulykker enn de to lavrisikogruppene:

De spenningssøkende
Denne gruppen har lik kjønnsfordeling og karakteriseres ved at de har et behov for spenning. Samtidig viser de respekt for normer og regler og er opptatt av å ta hensyn til andre. Videre er de lite aggressive og er sjelden engstelige. Denne profilen stemmer godt overens med at de liker å ta sjanser i trafikken, så lenge de tror de ikke utsetter andre for fare.

De likegyldige
Dette er nok den mest diffuse gruppen av de seks. De skiller seg ikke ut i noen bestemt retning. Foruten at de oppgir å ha lite behov for spenningssøkning, bryr de seg lite om andres ve og vel. Personene i denne gruppen sees på som relativt innadvendt og lite interessert i andre enn seg selv.

Høy risiko
De to høyrisikogruppene skiller seg fra de andre gjennom å være mest innblandet i ulykker. De viser mest risikoatferd i trafikken, samtidig som de uttrykker lite ideelle holdninger til trafikksikkerhet. Dette gjelder særlig gruppen som klassifiseres som de sosialt avvikende.

De sosialt avvikende
Totalt 15 prosent av de som deltok i undersøkelsen befinner seg i denne kategorien. Gruppen består av 80 prosent menn, og kan på mange måter sies å være "verstinggruppen". De har et høyt behov for spenning, og synes det er helt i orden å omgå lover og regler. De viser også lite omtanke og hensyn for andre, samtidig som de lett irriterer seg over andre i trafikken. De oppfatter seg selv som svært gode sjåfører, samtidig som de mener det er liten sjanse for at de selv skal bli skadet i trafikken.

De aggressive
Totalt 15 prosent befinner seg også i denne kategorien.Denne gruppen består av litt flere menn enn kvinner (57 vs. 43 prosent) og karakteriseres av høy aggresjon og høy angst, i kombinasjonen med lite hensyn til og omtanke for andre. De har en fiendtlig innstiling til andre. Dette samsvarer godt med at de irriteres lett over andres atferd i trafikken. I motsetning til de sosialt avvikende, har ikke denne gruppen like stor tro på egne kjøreferdigheter og oppfatter risikoen for å bli skadet i trafikken som noe høyere.

Ungdomskultur
Selv om personlighetstrekk forklarer en god del av ungdoms atferd i trafikken, påpeker Ulleberg at en rekke andre faktorer også spiller en viktig rolle i så måte -særlig betydningen av ungdomskultur og sosial påvirkning.

Pål Ullebergs doktorgradsarbeid er utført ved Psykologisk institutt, NTNU.

Av Hans G. Jürgens

Pressemeldinger om de fleste doktorgrader som avlegges ved NTNU kan du finne her.