"Det er godt å eldes på NTNU"
(29.11.02, 11:45) Utsagnet kommer fra en seniormedarbeider som ble intervjuet i forbindelse med en undersøkelse Sintef har gjort om hva som kjennetegner gode og dårlige fagmiljø innenfor nyskaping.  |
| Trygghetsfølelsen det gir å jobbe i et universitetsmiljø gir ingen "spark bak" som bidrar til nyskaping. Dette er en av konklusjonene i undersøkelsen som Sintef-forsker Thomas Halvorsen refererte for interesserte tilhørere på møtet i Gründerstart. |
Forsker Thomas Halvorsen fra Sintef Teknologiledelse presenterte nylig undersøkelsen som er gjort på oppdrag av Forskningsrådet. Her kommer det blant annet fram at innenfor fagmiljø som medisin og bioteknologi er det seniorgründerne som dominerer, mens det innen IKT er juniorene som er mest nyskapende. Evnen til å overleve i en kommersiell bransje er størst for seniorene, men det har nok også sammenheng med fagområdet. Blant de yngre entreprenørene i IKT-bransjen har det vært mye "dot.konk" de siste årene.
Positiv holdning fra ledelsen viktig
Sintef-undersøkelsen viser klart at en positiv holdning fra ledelsen er svært viktig for å skape et godt klima for nyskaping. Andre kjennetegn på sterke kommersialiseringsmiljø er bl.a.
Gode forbilder skaper gode holdninger hos studenter og ansatte
Kunnskap om markedsføring
Høy kvalitet på forskningen
"Utbrytere" får støtte fra fagmiljøet ? tilgang på laboratorier etc.
 |
| - Veien blir til mens vi går, sa Karl Klingsheim om Nyskapingskomiteens arbeid. Komiteen har hatt to møter og lover å komme opp med et rammeverk i løpet av et par måneder. |
Rektorkomité for nyskaping
Professor II, Karl Klingsheim, er leder for "Nyskapingskomiteen", oppnevnt av rektor. Komiteen skal ifølge Klingsheim "få grep om alt det gode som allerede er", blant annet ved å bygge videre på retningslinjer styret har vedtatt for nyskapingsvirksomheten.
Den nye loven om retten til intelektuell eiendom blir et viktig punkt i komiteens arbeid.
- Vi vil få nyskaping inn som poenggivende virksomhet i universitetets budsjettmodell, opplyste Klingsheim. Han sa også at komiteen gjerne vil kopiere gode tiltak fra anerkjente miljøer som for eksempel Stanford, MIT, Trinity og Aalborg. Han ble advart av forsamlingen om å dra for langt for å hente ideelle modeller ? man må se på hva som fungerer i Trondheim.
De eldre holder igjen
De to studentene Håvard Morset Klokk (petroleum) og Torbjørn Furuset (medisin) har som sommerprosjekt intervjuet 91 vitenskapelig ansatte ved universitetet om nyskaping. De har bl.a. funnet ut at:
Den eldre garde holder igjen når det gjelder nyskaping
Kommersialisering medfører svekket integritet som forsker (spesielt på medisin)
Store kultursforskjeller på dette feltet (positivt overrasket over Dragvoll)
På petroleum har alle i samme korridor eget selskap
 |
| Studentene Furuset (t.v.) og Klokk har flere tips for å stimulere nyskapingen: Betalt friår for å utvikle forretningsideer, nyskaping bør gi meritering, institutter som avler firma bør premieres og mislykkede oppstarter bør krediteres. |
Inkubator er bra
Studentene har også spurt om de ansattes syn på Leiv Eriksson Nyfotek (LEN), og fått en del blandede reaksjoner. Noen mener LEN er for langt unna universitetet, andre at LEN krever for stor eierandel i virksomheter de støtter.
Rolleblandingen mellom rådgiving og investering var det skepsis til. Noen mente LEN tar prisverdige initiativ til å dytte på aktuelle gründere, inkubatorvirksomheten fungerer godt, og flere mener de har fått god hjelp hos LEN.
De to studentene har funnet ut at mange ansatte nærer frykt for økt byråkratisering når den nye loven om intelektuelle rettigheter trer i kraft og universitetet som en følge av denne skal sterkere inn i prosessen.
Mer samkjøring
Det ligger i gründerens natur å gå egne veier - hun vil ikke ha for mye innblanding. En støttegruppe i administrasjonen må bestå av kompetente folk med egen erfaring i nyskaping, og støtteapparatet må bli mer samkjørt og synlig.
Tekst og foto: Arne Asphjell | 
