MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Urban fremtid i tre (30.11.02, 17:51)

Er det mulig å bygge store boligblokker, jernbanebroer, parkeringshus og konsertsaler i tre? Kan vanlig norsk furu være like varig som betong og stål? Hva med brannfarene?

For å overbevise ingeniører og entreprenører om fordelene med tre, trengs det grundig dokumentasjon gjennom forskning.

Massivtre i store dimensjoner er en vekstnæring i Norge. Både terminalbygget på Gardermoen og Vikingskipet på Lillehammer er konstruert på denne måten.
Foto: Tresenteret
Teknologisk tre
Tresenteret ved NTNU forsker på "massivtre", som også kalles teknologisk tre. Dette er elementer av tre som er presset sammen ved hjelp av ulike teknikker. Massivtre - som i for eksempel takstoler eller bruelementer - gir mulighet for å konstruere mye større og sterkere bygningselementer enn med vanlig tre. Vikingskipet på Lillehammer er et eksempel på bruk av massivtre i store, åpne haller. Allerede er tunge konstruksjoner som bruer og parkeringshus bygd på denne måten.

Alle massivtreløsninger må imidlertid ha dokumentert egenskaper for styrke, slitasje og brann. Denne dokumentasjonsjobben er nødendig for å kunne overbevise myndigheter og næring om massivtre som et gangbart alternativ. Her kommer Svartlamoen inn. Det kreves helt nye løsninger for boligbygging, og de tekniske utfordringene står i kø. Tresenteret har kommet et stykke på vei.

Limtre utsatt for en branntest. Tresenteret ved NTNU arbeider blant annet med treets byggtekniske egenskaper.
Foto: Tor H. Monsen
Bytter fra betong til tre
Tresenteret har allerede tall og fakta for å underbygge treets fortreffelighet i forhold til konkurrerende materialer.

- Vi har allerede fått signaler om at enkelte større entreprenører er i ferd med å konvertere til tre nå når de har fått et bedre vurderingsgrunnlag, hevder Landrø.

- Tresenteret er plassert som et bindeledd mellom forskningen og næringen, sier Landrø om senterets strategiske plassering for forskning- og utviklings(FoU)-arbeid. Tresenteret er en forskningsstiftelse, initiert av NTNU og en rekke næringsaktører med tilknytning til tre- og skogbruksindustrien.

Av Tor H.Monsen

Les artikkel fra åpningen av Tresenteret.
Les hovedartikkel: Svartlamoen utstillingsvindu for treforskere