LESERBREV Best næringsutvikling ved grunnforskning?
(2.12.02, 14:14) Det er laget en interessant utredning ved Norges handelshøyskole (NHH). De mener satsing på grunnforskning også er det beste virkemiddelet for å fremme næringsutvikling. Arbeidet og konklusjonene bør være et sentralt argument for NTNU i pågående diskusjon om nyskaping, næringsutvikling, relasjoner til bedrifter og forskning.
Du kan lese mer om rapporten her.
Det bør legges til at praksis i USA ligger nær anbefalingen. Der brukes offentlige midler i hovedsak på to måter:
1.
Midler til grunnforskning går primært til åpen forskning ved universitetene, både offentlige og private, slik at alle kan dra nytte av resultatene på en ikke-diskriminerende måte. Midlene blir kanalisert indirekte til de bedrifter som holder god kontakt med universitetene, enten gjennom forskningssamarbeid eller ved systematisk rekruttering.
Mange skal kunne utnytte forretningsmulighetene, og de kan være flere, når ny kunnskap utvikles. Det blir konkurranse om å utnytte resultatene. Dessuten hindrer lovverket å drive subsidiering av utvalgte bedrifter.
2.
Det offentlige kjøper utvikling av produkter og tjenester (konkurranse om utviklingskontrakter) for formål det offentlige selv har interesse av (militære formål, romfart, etc). Det offentlige er da en krevende kunde. Det er klart dette også medfører offentlig pengebruk for å utvikle produkter som senere vil konkurrere i det private markedet enten direkte eller ved spinn-off. Imidlertid er det legalt også for det offentlige å få utviklet produkter det offentlige er kjøper av - for eksempel en opera, flyplass eller et integrert bredbåndsnett med mange offentlige bruksformål.
At staten driver pengeoverføring til private bedrifter "etter søknad" gjør bare at bedriftene mister fokus på det egentlige markedet og at det utvikles en kultur hvor det er viktig å ha de rette forbindelsene til de politikere som sitter på pengesekken. Vi kan se trekk av en slik ukultur i Norge. Når det forekommer i andre land har vi en tendens til å omtale slikt i lite smigrende ordelag.
Tore R. Jørgensen |