MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UAs JULEKALENDER:
Pyrrhula pyrrhula! (1.12.02, 11:23)

- Man ska vær snill med dæm som e små, sier faren min titt og ofte. I desember og fram til mars er det spesielt småfuglene som får nyte godt av min fars omtanke.

- Men hvor er dompapen resten av året?, funderte faren min på her forleden.

- Dompapen ("pyrrhula pyrrhula" på latin) er en standfugl, kan professor Arne Moksnes ved Institutt for biologi fortelle. - Den lever av frø og koser seg i de norske barskogene hele året. Årsaken til at vi legger merke til den i jula, er ikke mer komplisert enn at det er da folk fyller fuglebrettene med fristende frø.

Røde hanner mest pop
Mens dompaphannen har rødt bryst, har hunnen et gråbrunt.

- Som hos mange andre fuglearter, har hannen en mer fargerik fjærprakt enn hunnen. En hanne med frisk og flott rødfarge er attraktiv for hunnene fordi fargen gir hint om at hannen har få parasitter og er dyktig til å skaffe mat, sier Moksnes.

Hos andre fuglearter kan hunnen og hannen se helt like ut. Da er det for eksempel sangen som skiller hannen fra hunnen.

Ikke dum i pappen
Navnet dompap har fuglen fått på grunn av sin sorte "kalott" og sitt røde bryst. Dom kommer fra dom/domkirke, mens pap står for pave, pater eller papisme, der sistnevnte ord er betegnelsen på dem som støttet paven under korstogene. I Sverige kalles fuglen domherre.

- Dompapen er verken klokere eller dummere enn sine artsfrender i finkefamilien. Egentlig er det ingenting spesielt biologisk interessant med denne fuglen, avslører Moksnes.

Overtro
Biologisk uinteressant til tross, på grunn av rødfargen har fuglen vært myteomspunnet og gjenstand for mye overtro.

Undertegnedes barnelærdom om at fuglen var så dum at den snublet i sine egne bein og skrubbet seg opp bortetter isen, er trolig ikke en spesielt kjent tese. Da er nok heller fortellingen om at den fikk blod på brystet da den forsøkte å dra tornene ut av Jesus tornekrone mer kjent.

Fuglen hadde også rykte på seg for å kunne helbrede syke. Plasserte man fuglen på rommet til en som led av gulsott eller lungepest, skulle fuglen trekke til seg sykdommen.

Fôringstips:
Dompapen smatter aller helst i seg fettholdige solsikkefrø framfor havre. Det er ganske morsomt å iaktta hvordan dompapen fjerner skallet. Den lar frøet rotere i det kraftige nebbet, uten å ta beina til hjelp. På fuglebrettet gir hannen alltid plass til hunnen.

Av Tone Kvenild

Se også Orakeltjenestens tradisjonsrike nett-julekalender.