- Mobiliser mot særlovsselskap!
(4.12.02, 10:39) - Universitetet som særlovsselskap vil være et stort tilbakeskritt for alle ansatte, sier Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen. Han oppfordrer de ansatte til å gå imot denne modellen.  |
| - Organisering som særlovsselskap representerer en fare for de deler av universitetets aktiviteter som er langsiktige, mener Kolbjørn Hagen. |
I går, tirsdag, arrangerte Forskerforbundet ved NTNU et åpent møte på Dragvoll om framtidig organisering av universitetene. Her understreket Hagen sterkt faren for at rettigheter de ansatte har i dag, vil gå tapt ved at tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og hovedavtalen ikke vil gjelde for et særlovsselskap.
- Hovedavtalen gir rett til medbestemmelse. Den vil bli viktig i framtida, sa Hagen og oppfordret de ansatte til å slåss for å beholde denne retten.
Pensjonsrettigheter i fare
Hagen mente også at de fordelene som følger av medlemskap i Statens Pensjonskasse, vil være truet hvis den nye organsisasjonsmodellen velges.
- Hvilke glupe forretningsideer kan ikke realiseres innenfor det nåværende system, var Kolbjørn Hagens retoriske spørsmål.
 |
| - Personalpolitikken er mer fastlagt enn godt er i dagens system, mener rektor Hiis Hauge. |
To av de ansattes representanter i styret, Bjarne Foss og Geir Lunde, deltok også på møtet og ga uttrykk for samme skepsis som Hagen. – Vi kan være offensive i måten å organisere oss på, og teste ut mulighetene vi har innenfor dagens system, mente Foss.
Rektor positiv
Rektor Eivind Hiis Hauge var omtrent den eneste på møtet som flagget en positiv holdning til departementets signaler om ny organisasjonsform. – NTNU bør være positiv, men med et visst forbehold når det gjelder nærmere spesifisering av modellen, sa Hauge.
Hauge anførte bl.a. større handlingsrom til å møte raske endringer som en av fordelene ved en friere organisasjonsform. Større avstand til eierne mener han er en fordel. – Når det gjelder økonomi, savner vi sterkt muligheten til å ta opp lån og etablere rentebærende fond, sa Hauge.
Men heller ikke Hauge ønsket å framstå som en glødende misjonær for særlovsselskap. Han var bl.a. skeptisk til signalene om at universitetenes eiendommer kan komme til å bli organisert i et eget statlig eierselskap. – Det vil begrense våre muligheter til låneopptak, sa Hauge.
 |
| - Vi må lage ordninger som tåler at de gale personene havner ved roret – det er et godt prinsipp, understreker professor Jan F. Bernt. |
Større fleksibilitet
Komitégjenganger Jan Fridtjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, var hovedinnleder på møtet og ga bakgrunnen for saken.
Mjøsutvalget og Stortingsmelding 27 legger grunnlaget for at universitet og høgskoler kan bli særlovsforetak.
Hvorfor vil departementet ha en reform? Etter Bernts mening er dette årsakene:
større fleksibilitet
større uavhengighet
større grad av likestilling mellom private og offentlige institusjoner.
Winix-syndromet
Bernt tror også at departementet lider av Winix-syndromet (mislykket utvikling av skoleprogramvare i departemental regi). Departementet ser for seg at universitetene får mer kompleks organisasjon i framtida, som de ikke vil ”vikle seg inn i” – de ønsker ikke ansvar for de mange forgreininger av universitetsstrukturen som måtte komme.
 |
| Happy end: De var alvorlige, innlederne, under hele seansen. Men de ble blide til slutt, da de fikk hver sin vinflaske av møtearrangøren Forskerforbundet. |
- Universitetene kan bli presset mot løsninger som gir maksimal inntjening. Vi kan få en nedbygging av universitetene som samfunnsinstitusjoner. Vi risikerer økt vekt på masseutdanning og kvantitative mål for effektivitet. Båndene mellom utdanning og forskning kan bli svekket, og vi vil få krav om raskere omstilling, sa Bernt.
Kommunal skjebne?
Både Bernt og flere av møtedeltakerne ga uttrykk for frykt for at universitetene kan lide en skjebne tilsvarende kommuner og fylkeskommuner: De sentrale myndigheter skaper et skinn av uavhengighet, og det lokale styre sitter med det politiske ansvar. - Men bunnlinjen er avgjørende – det er pengene som rår. Departementet kan uansett styre oss ved hjelp av pengesekken, mener Bernt.
Tekst og foto: Arne Asphjell | 
