UAs JULEKALENDER:
Barnehjemsjul i Kaliningrad (9.12.02, 00:24)

Foreldreløse unger i Kaliningrad tilbringer gjerne julaften i sengen. Alene.

Julen er først og fremst for de små, heter det. Men å være barnehjemsbarn er ikke alltid så greit. Å være barnehjemsbarn i Russland er spesielt ille.

Cecilie Nordstrøm med et av de utviklingshemmede barna på Krylovo.

Universitetsavisas julekalender vil gi også de mindre hyggelige julehistoriene litt oppmerksomhet. Vi har snakket med Cecilie Nordstrøm som startet og driver Prosjekt Kaliningrad. Dette er en idealistisk stiftelse som de siste fem årene har prøvd å hjelpe barnehjemsinstitusjoner i den russiske byen ved Østersjøen.

"Misfostre"
Barnehjemmet Krylova er hjem for de laveste blant de lave i det russiske samfunnet. De ca. 120 barna som bor her, er fysisk og/eller psykisk utviklingshemmet. Misdannelser er ofte årsaken til at barn blir satt bort: I Russland er det tradisjon at familier skjuler sine utviklingshemmede barn. De anses å være "misfostre" og en skam for familien.

De sanitære forholdene ved russiske barnehjem kan være under enhver kritikk.

Mange av disse barna ender på hjem som Krylova, hvor ressursene er nærmest ikke-eksisterende, personalet fåtallig og desillusjonert, og de helsemessige forholdene er motbydelige.

- Barnehjemsinstitusjoner generelt får svært lite midler av det offentlige her i Russland. Barnehjem for utviklingshemmede får enda mindre, sier Cecilie.

Aldri sett en appelsin
- En typisk julaften for mange av barna tilbringes alene i sengen, forteller hun. - Det finnes ikke midler eller vilje til å bruke ressurser på å stimulere psykisk utviklingshemmede. "De skjønner ikke hva som foregår likevel," mener de som styrer hjemmene.

Prosjekt Kaliningrad har skaffet til veie leker som kan engasjere ellers apatiske barn.

Appelsiner hører julen til. Da Cecilie sist var i Kaliningrad, besøkte hun en vokseninstitusjon for psykisk utviklingshemmede, og hun hadde med seg appelsiner. - Beboerne spiste dem med skallet på. De hadde aldri fått appelsiner før, og ante ikke hvordan de skulle spise dem.

Trenger alt
Cecilie Nordstrøm traff barnehjemsbarn i Kaliningrad første gang i 1997, og bestemte seg da for å gjøre noe selv. De siste fem årene har hun derfor samlet inn sko, klær, sengetøy, bord og stoler og alt hva som ellers trengs i de trøstesløse institusjonene. Og de trenger alt.

Hun begynte med ett barnehjem. I dag har hun tre å ta seg av.

I det siste har hun endelig fått litt anerkjennelse for arbeidet sitt, bl.a. gjennom medieoppslag, men hun driver fortsatt stort sett alene. Hun sier det er svært vanskelig å få hjelp til det frivillige og ulønnede arbeidet.

Bussen fra Norge brukes også til dagsturer for opplevelseshungrige pasienter.

Hvis du ønsker å støtte Prosjekt Kaliningrad, kan du gi gjennom prosjektets webside.

Av Tor H. Monsen