MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

STYRET:
Viktige saker bak lukkede dører (11.12.02, 13:01)

To store og strategisk viktige saker for NTNU behandles denne høsten bak lukkede dører i styret. Fagforeningsleder Sturla Søpstad mener at det er blitt mindre åpenhet i beslutningsprosessene ved universitetet.

De to sakene som styret har brukt mest tid på i høst er budsjettet for neste år og mulige endringer i NTNUs styringsstruktur, men diskusjonene foregår uten tilhørere.

Saksfremleggene om neste års budsjett er unntatt offentlighet med grunnlag i Offentlighetslovens paragraf 5 om "unntak for interne dokumenter".
Tilsammen på forrige styremøte (12.november) og på det kommende møtet (fredag 13.desember) er nesten halvparten av alle saker unntatt offentlighet (11 av 23 saker). Til sammenligning var 8 av 37 saker unntatt offentlighet på de to siste styremøtene i 2001.

Diskuterer sakene på forhånd
Nytt i år er det også at styret har innført en ordning med interne styreseminarer uten åpen sakliste før flere av de offisielle styremøtene. Et slikt seminar ble gjennomført før novembermøtet og et nytt skal holdes i morgen (torsdag). Her skal styret blant annet diskutere om det er riktig å beholde den todelte styringsstrukturen ved universitetet (både valgte og ansatte ledere).

Flesteparten av styresakene som unntaes offentlighet er personalsaker f.eks om tilsettinger og opprykk, men leder Sturla Søpstad i Norsk tjenestemannslag (NTL) er kritisk til det han mener er en generell tendens til økt hemmelighold:

Bekymret fagforeningsleder
- I NTL synes vi det er beklagelig at styret ikke vil ha en åpen diskusjon om universitetets fremtidige styring og ledelse. Dette blir ekstra bekymringsfullt når vi vet at styret heretter skal ha færre møter og opptre mer strategisk. Dette kan bety at store og viktige prinsippsaker blir avgjort uten at de ansatte får kjennskap til hva som skjer, sier Søpstad.

- Generelt så sitter vi i NTL med en følelse av at flere og flere saker ved NTNU blir avgjort sentralt, og det er blitt vanskeligere for oss i fagforeningene å få tilgang på viktige dokumenter. I organer som egentlig bare skulle være diskusjonsfora, som dekanmøte og fakultetsdirektørmøte, legges det føringer som avgjør behandlingen av sakene, sier NTL-lederen.

FAKTA

HVA SIER LOVENE?

I Universitetsloven slås det fast i paragraf 21 at "Møter i styringsorganer, styrer eller utvalg holdes for åpne dører". Men det står også at "styret kan fastsette at bestemte saker skal behandles for lukkede dører".

Det oppfordres altså til åpenhet, men det overlates til styret selv å bestemme hvor stor grad av åpenhet man ønsker.

Offentlighetsloven har blant annet som mål å sikre åpenhet rundt forvaltningens virksomhet. Lovens hovedregel er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige hvis det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Unntakene gjelder blant annet dokumenter som er utarbeidet for intern saksforberedelse og dokumenter med taushetsbelagt innhold.

Politisk begrunnet lukning?
Både Søpstad og hans kollega Gunnar Fermann, som er fungerende leder i Forskerforbundet, mener at styret bare bør ty til lukket behandling når det er strengt nødvendig, som f.eks i personalsaker.

- Det er ikke bra hvis styret av politiske grunner prøver å unngå innsyn i enkelte saker, sier Fermann. - For eksempel så er det jo ikke utenkelig at diskusjonen om fremtidig styringsform har sammenheng med spørsmålet om NTNU skal bli særlovselskap. Og da er det klart at denne saken har betydning for NTNUs ansatte, fortsetter han. Fermann peker på at universitetsdemokratiet har mange kanaler, men at alle er avhengig av informasjon for å fungere. Hvis informasjonen blir asymmetrisk fordelt i organisasjonen så kan det bety et problem.

- Nyttig, synes styremedlemmer
De to styremedlemmene Geir Lunde (representant for teknisk og administrativt personale) og studentrepresentant Hanne Skaare Pedersen ser ikke de lukkede møtene som noe stort prinsipielt problem.

- For mitt vedkommende er det en fordel med frie diskusjoner og utveksling av erfaringer i forkant av møtene, sier Lunde. De eksterne styrerepresentantene fra Oslo snakker sammen på vei oppover i flyet og studentene snakker sammen på forhånd. Da synes jeg det er fint at vi i fellesskap kan ha litt åpen meningsutveksling på forhånd. Jeg ser ikke noe spesielt kontroversielt i det, og synes det er bedre enn at de enkelte styremedlemmene skal snakke med hverandre på telefon.

Skaare Pedersen synes at de interne styreseminarene har vært kjempebra. - Der kan vi diskutere saker på en helt annen og friere måte, sier hun.

Rektor forsvarer praksisen
Rektor og styreleder Eivind Hiis Hauge forsvarer også styrets praksis, men han innrømmer at spørsmålet om hvorfor f.eks diskusjonen om kommende års budsjett er unntatt offentlighet, er vanskelig.

- Vi har to kryssende hensyn. Vi ønsker åpenhet om styrets arbeid, samtidig som vi ønsker at diskusjonen i styret skal være fri. Med pressen til stede kan de ta fatt i den uttalelsen de måtte ønske, og det kan legge bånd på diskusjonen.

- Vi må manøvrere pragmatisk, fortsetter rektor. Hiis Hauge opplyser også at styret har diskutert om de bør lukke møtene fullstendig. Konklusjonen ble fortsatt åpne møter, men styret har valgt å legge opp til seminarer der kontroversielle tema blir tatt opp, og det kan foretas litt "fri høyttenkning", som rektor uttrykker det.

- Disse seminarene er selvfølgelig lukket, sier Eivind Hiis Hauge.

Av Arne Asphjell og Jan Erik Kaarø

Det eneste innblikket omverdenen så langt har fått i styrets diskusjoner om ny styringsform kom på oktobermøtet.