MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UAs JULEKALENDER:
Overlevde du Lussi langnatt? (13.12.02, 00:22)

De fleste forbinder Luciadagen med lyskledde småpiker med stearinlys, men visste du at Lussi egentlig var ei demonisk, gammal kjerring som plagde livet av hedenske sjeler?

Det forteller førstebibliotekar Karin-Helene R. Hognestad ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Hun interesserer seg for hvordan gamle hedenske merkedager ble innlemmet i kristen tradisjon.
Lucia fra Syrakus på Sicilia ble drept under den romerske keiser Diocletians forfølgelser i 304 e.Kr. Hennes levninger skal befinne seg i en kirke i Venezia. Legenden forteller at Lucia fikk øynene revet ut, men at de på mirakuløst vis ble reparert. Hun blir ofte framstilt med øynene på et fat.
- Selve juletiden regner vi fra 13. desember, Luciadagen, til 20. dags jul den 13. januar. Men allerede før Luciadagen begynte den kristne langfasten som varte fra første søndag i advent til første påskedag, bare avbrutt av søn- og festdagene, forteller hun.

Lussi og Åsgårdsreia
Det finnes mange eksempler på hvordan kirkens helgendager overtok plassen for eldre forestillinger. Luciafeiringen er et godt eksempel på det. Natten til 13. desember ble regnet som årets lengste og mørkeste. Å ferdes ute den natten var ingen spøk, verken for mennesker eller for dyr, den hadde noe skummelt over seg.

Og slik feirer vi Sankta Lucia (og gamle Lussi) i våre dager.
Lussi var tenkt som en kvinne, oftest ond, en slags kvinnelig demon som kom kjørende eller ridende om natten. I Norge var natten spesielt farlig, for tradisjonen sa at i denne natten drev de avdødes ånder, Åsgårdsreia, sitt spill.

Lucia = lux = lys
- Utover i middelalderen ble lussetradisjonen blandet med den kristne Lucia-legenden, forklarer Hognestad. - Her ble navnet tolket som av lux (det latinske ordet for lys), og lys ble brukt i feiringen. Den mørkeste og lengste natten ble omformet til en lysfest knyttet opp mot legenden om den unge kvinnen Lucia som led martyrdøden på Sicilia ca år 300.

I Norden ble det gjort vesen av at hennes helgendag falt i desember, og hun ble knyttet til vintersolverv og lysfeiring.