Næringslivet forsker mer - universitetene mindre (16.12.02, 00:37)

Næringslivet har trappet opp sin forskningsinnsats kraftig de siste årene, mens det er nedgang i universitets- og høgskolesektoren. Totalt ble det brukt 24,5 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i Norge i fjor (2001).

Tallet framkommer i en ny statistikk som Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har laget.

Anvendt forskning og utvikling
De 24,5 milliarder kronene som ble brukt på FoU i fjor innebærer en økning på nærmere 4,2 milliarder kroner i forhold til 1999. Næringslivet stod for nærmere 52 prosent av FoU-utgiftene i 2001, mot 47 prosent i 1999. For første gang ble mer enn halvparten av FoU-utgiftene i Norge i fjor brukt i næringslivet. Universitets- og høgskolesektorens andel lå i underkant av 26 prosent og instituttsektorens i underkant av 23 prosent i 2001.

Selv om næringslivet bruker mye penger på å kjøpe forskning (ca. 3,8 milliarder kroner i 2001) så tilfaller en relativt liten del av dette universitetene. Bare 2 prosent av næringslivets FoU-kostnader gikk til grunnforskning, mens 20 prosent gikk til anvendt forskning. Resten - 78 prosent - ble brukt på utviklingsarbeid.

Nedgang for universitetene
Samlet økte de norske FoU-utgiftene med 9,9 prosent i 2001, i forhold til 1999. Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å finne en tilsvarende sterk vekst. Nesten hele økningen fant sted i næringslivet. Realøkningen i denne sektorens FoU-utgifter fra 1999 til 2001 utgjorde 21,8 prosent!

For universitets- og høgskolesektoren var det derimot en svak nedgang med 2,1 prosent, mens instituttsektoren hadde en økning på 1,2 prosent. Nedgangen i universitets- og høgskolesektoren skyldes lavere investeringer i bygg og anlegg ? for FoU-utgifter til lønn og annen drift var det en økning på 3,5 prosent.

Flere FoU-årsverk
Antallet personer involvert i FoU her i landet økte fra 14.500 i 1999 til litt over 18.000 i 2001. Totalt ble det i fjor utført 26.700 FoU-årsverk i Norge, en økning på nærmere 1.300 i forhold til 1999. Hele økningen - og enda noe mer - gjelder det universitets- og høgskoleutdannete FoU-personalet. For teknisk-administrativt hjelpepersonale var det derimot en nedgang i FoU-årsverkene.

Næringslivet stod for 46 prosent av de totale FoU-årsverkene i 2001, universitets- og høgskolesektoren for 28 prosent og instituttsektoren for 26 prosent.

Ikke nærmere OECD-målet
Til tross for økningen nominelt og reelt sank likevel FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2001 i forhold til tidligere år. Andelen utgjorde 1,62 prosent i 2001 mot 1,65 i 1999.

I forhold til OECD-gjennomsnittet sakket Norge således ytterligere akterut i 2001. I gjennomsnitt utgjorde OECD-landenes FoU-utgifter 2,21 prosent av BNP i 1999; for 2000 er andelen foreløpig anslått til 2,24 prosent.

NIFU lager den nasjonale FoU-statistikken på oppdrag fra Norges forskningsråd annethvert år. NIFU har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for næringslivet. NIFU har også et ansvar for å sammenstille dataene til en samlet FoU-statistikk for Norge.