Foreslår radikale endringer i NTNUs ledelse (17.12.02, 17:48)

Styret går inn for å gjennomføre store endringer i ledelsen av NTNU. I et forslag som nå sendes ut på intern høring, anbefaler styret å fjerne den todelte ledelsen og i stedet innføre én linje, med en ansatt rektor som øverste leder.

Dette vil bety at man går bort fra dagens struktur, med både en faglig og en administrativ linje. Forslaget innebærer også at styrene på fakulteter og institutter skal legges ned, og det åpnes for å ansette rektor og andre valgte ledere.

Modellen foreslåes i første omgang anvendt på fakultets- og instituttnivået. Styret har ikke tatt stilling til om NTNU skal søke om dispensasjon fra Universitetsloven for å innføre tilsvarende prinsipper på øverste nivå i organisasjonen.

Bedriftsmodell
Hvis modellen blir innført, vil universitetet i fremtiden få en styringsstruktur mer lik den i en vanlig bedrift. NTNU vil i tilfelle bli det første norske universitet med en slik styringsform, men i Sverige brukes en tilsvarende modell og ifølge rektor Eivind Hiis Hauge har man der høstet gode erfaringer.

Den foreslåtte modellen kan også leses som et svar på rapporten som tidligere i høst kom fra en ekstern komité som evaluerte NTNU. Komiteen hevdet at universitetet har for mange beslutningsorgan og en uklar ledelse.

Rektor understreker at styret så langt ikke har fattet noen beslutning i saken. Styret foretrekker riktig nok en modell med én styringslinje, men innenfor denne modellen er det mange ubesvarte spørsmål. To av de viktigste som styret ønsker å få svar på i høringsrunden, er hvilke former for styrer eller råd NTNU-befolkningen ønsker på fakulteter og institutter, samt om lokale ledere bør tilsettes eller velges. Og dersom de tilsettes, hvilken type prosess som bør gå forut for tilsettingen.

Rektor benekter at styrets arbeid med ny styringsstruktur innebærer at NTNU nå forbereder seg på å bli særlovsselskap.

- I øyeblikket er det ingen som vet om det kommer et forslag om å gjøre om universitetene til særlovsselskap, eller hva en slik status vil innebære i praksis. En forutsetning for at særlovselskapet skal være en attraktiv tilknytningsform er at økonomiforvaltningen får en basis som gir et merkbart større handlingsrom, sier Hiis Hauge.

Organisasjonskartet til NTNU må tegnes om hvis styret får gjennomslag for sitt forslag. I dag er rektor og universitetsdirektør sidestilt på toppen av organisasjonen. Tilsvarende så har hvert fakultet en valgt dekanus og en ansatt fakultetsdirektør.

Kort høringsfrist
Saken om endringer i NTNUs styring og ledelse har vært i diskutert i styret i hele høst, og nå foreligger det altså et forslag som sendes ut på høring denne uka. Høringsfristen blir kort. Allerede i slutten av januar må kommentarene være sendt inn, før styret tar saken opp til endelig behandling 11.februar. Ledelsen ønsker bred diskusjon om forslagene og planlegger også selv å arrangere ett eller flere debattmøter over nyttår. Rektor oppfordrer også til diskusjon og innspill via nettkanaler som Innsida og Universitetsavisa.

To ulike modeller for den fremtidige styringen av NTNU blir beskrevet i notatet, hvor fordeler og ulemper blir listet opp. Modellene er vurdert i forhold til kriterier som styrings- og beslutningsdyktighet, effektiv drift, kvalitet på virksomheten og medvirkning og innflytelse. De to alternativene er:

1. "Kollegial modell"
Den type ordning NTNU har i dag ble innført i begynnelsen av 70-tallet, og har vært modifisert flere ganger siden.

2. "Bedriftsmodell"
Det er denne modellen styret anbefaler, med åpning for å velge mellom flere alternative løsninger på sentrale punkter for å sikre at ansatte og studenter får større innflytelse. Dette kan f.eks skje ved å opprette råd og utvalg som deltar i strategiprosesser og ved tilsettinger av ledere på fakultets- og institutt-nivå.

Skille mellom styring og ledelse
"Bedriftsmodellen" er detaljert beskrevet i høringsnotatet. Denne innebærer at styret står ansvarlig overfor eieren, det skal være et klart skille mellom styring og ledelse, og det skal være entydige og enkle styrings-, ledelses- og rapporteringslinjer.

NTNU vil bare få ett styre for hele virksomheten - på nivå 1 i organisasjonen. Dette betyr at det ikke skal være styrer ved fakultet og institutt. På nivå 2 tilsettes det en leder på åremål. Det blir en dekanus som vil få sine fullmakter fra rektor og skal rapportere til denne. På tilsvarende måte får instituttlederne sin myndighet fra dekanus og rapporterer til denne.

Ekstern styreleder
På øverste nivå skal styret ta stilling til overordnede spørsmål. Ifølge forslaget bør styret få større evne til å fatte vanskelige beslutninger om omstilling og prioritering av ressurser. Vedtakene bør i større grad preges av helhetstenkning, og mindre av sektorinteresser, kompromiss og konsensus.

Når det gjelder sammensetningen av styret foreslåes det at organet skal ledes av en ekstern styreleder og at det samlet skal være en betydelig ekstern representasjon. Disse medlemmene bør oppnevnes av Utdannings- og forskningsdepartementet. I tillegg skal styret fortsatt ha medlemmer som representerer ansatte og studenter, men ingen gruppe - verken eksterne, ansatte eller studenter - skal ha flertall. Det blir antydet at styret bør bestå av 9 eller 11 medlemmer.

Rektor blir sjef
Det tilsettes en leder for NTNU - rektor - med samlet ansvar og myndighet for både faglig og administrativ virksomhet. Lederen sitter ikke i styret, men er styrets sekretær. Rektor tilsettes etter åpen utlysning. Universitetsdirektøren, som i dag er sidestilt med rektor, får i denne modellen en rolle primært som leder for de sentrale teknisk-administrative tjenestene.

En slik løsning vil rydde opp i rektors dobbeltrolle som styreleder og en som samtidig har innflytelse på innstillinger til styret og på iverksettelsen av styrets vedtak.

Det er på det rene at NTNU må søke dispensasjon fra Universitetsloven for å kunne gjennomføre endringer i styret og med rollene til rektor og universitetsdirektør.

Tilsatte ledere på åremål
Endringene som foreslåes på fakultets- og instituttnivå kan imidlertid NTNU gjennomføre selv, i henhold til den nye universitetsloven.

I høringsutkastet står det at ledere som tilsettes normalt bør komme fra faste, vitenskapelige stillinger. Men dette er ikke et ufravikelig krav. Det sees også som urealistisk å kreve at lederne både skal være dyktige forskere og ha dyp kompetanse som administrative ledere. Fakultetene er så store at dekanene trolig vil ha behov for fakultetsdirektører som kan lede de administrative tjenestene. Ved store institutt vil det være nødvendig med tilsvarende ordninger.

I styrets forslag står det at denne nye modellen vil stille store krav til informasjon og kommunikasjon og "øker behovet for involverende prosesser og systematisk kontakt med alle grupper internt. Det må derfor være en sentral lederoppgave å gi rom for innspill og medvirkning fra ansatte, studenter og eksterne aktører."

Kan bli innført i 2003
Hvis styret i februar vedtar å gjennomføre endringer i NTNUs styringsstruktur, regner rektor Eivind Hiis Hauge med at tiltakene på fakultets- og instituttnivået kan bli gjennomført allerede i løpet av første halvår 2003. Endringene på toppnivået kan ta lengre tid, ettersom Utdannings- og forskningsdepartementet først vil måtte behandle en søknad om dispensasjon fra Universitetsloven.

Av Jan Erik Kaarø