Enkelte mener at OpenCourseWare-prosjektet vil innebære en revolusjon innen høyere utdanning. Materiellet legges ut helt åpent og til gratis bruk, så lenge det ikke skal benyttes kommersielt. Enkelte andre universiteter har allerede sagt at de vil bruke OpenCourseWare som en standard som de vil måle seg mot. De vil kopiere kursstruktur og pedagogikk. Ved et universitet på Mauritius planlegger de også å oversette og tilrettelegge materialet for fransktalende land, skriver den amerikanske avisa Chronicle of Higher Education.

Ikke laget for allmennheten
OpenCourseWare har blitt møtt med stor interesse. I løpet av den første måneden etter at OCW-webben ble offisielt åpnet 30.september hadde sidene mer enn 315.000 unike besøkende. 30 prosent av disse kom fra land utenfor USA.

FAKTA

ENORME KOSTNADER: Mange lurer på hva OpenCourseWare-prosjektet vil koste? Den første beregningen lød på nærmere $100 millioner, men nyere estimater ligger noe lavere. Foreløpig drives prosjektet med støtte på $16,5 millioner fra to fond og en årlig bevilgning på $1 million over MITs eget budsjett.

MIT satte i gang prosjektet først etter at de hadde sjekket ut at de ikke går glipp av mulige inntekter. Et konsulentfirma konkluderte i år 2000 med at det ikke var noe kommersielt marked for å selge MIT-kurs online. En ulempe er nemlig at kursene er spesielt designet for den type studenter som blir tatt opp ved dette universitetet. Og det er ikke gjennomsnittsstudenter. MIT er kjent for å rekruttere de beste av de beste fra hele verden, og for å stille meget harde krav underveis i studiet. Dette speiles også i undervisningen. Dette betyr at kursmateriellet er lite tilgjengelig for et "vanlig" publikum.

Opphavsrettsproblemer
Ved åpningen av OpenCourseWare fantes det 38 digitale kurs tilgjengelig, mens det etter planen skulle ha vært 100. Årsaken til forsinkelsen er problemer med å avklare opphavsrett til kursmateriell. Dette punktet har vist seg å medføre mye mer arbeid enn det iniativtakerne ved MIT forutså. I tilfeller der det f.eks. brukes kapitler fra en lærebok som ikke er skrevet av en MIT-ansatt, må det hentes inn tillatelser, betales avgifter eller eventuelt letes opp alternative kilder. Et kurs som inneholder mye copyrightbeskyttet tredje-parts-materiale blir også komplisert å vedlikeholde over tid. Rettighetsproblemene har vist seg å være mye større innen humaniora, samfunnsvitenskap og kunstneriske fag, enn innen "harde" fag som fysikk, matematikk og kjemi.

Frivillig deltagelse
Alle vitenskapelig ansatte ved MIT som deltar i prosjektet må signere en lisensavtale som tillater universitetet å distribuere deres kursmateriell via OpenCourseWare, men den ansatte beholder opphavsretten til materialet. MITs vitenskapelige stab teller ca. 1.000 personer og deltakelsen i OCW er foreløpig frivillig. De som deltar må regne med å bruke en del tid på å klargjøre sine kurs for nettet. Per i dag finnes det materiell på nettet i større eller mindre grad fra ca. 60 prosent av alle kurs som tilbyes ved MIT.

FAKTA

FLERE MED KURSMATERIELL PÅ NETTET: Det finnes også to andre amerikanske nettsteder som har lagt ut, eller gjort kursmateriell tilgjengelig - til glede for studenter og ansatte. World Lecture Hall er etablert av University of Texas i Austin og inneholder per i dag materiell fra ca. 1.550 kurs. George Mason University står bak Syllabus Finder hvor du skal kunne finne materiell fra hele 100.000 forskjellige kurs, samlet og katalogisert ved hjelp av en Google søkemotor.

Men hva skjer etterpå?
Revolusjon eller ikke. I kjølvannet til OpenCourseWare følger mange interessante spørsmål. For eksempel om et toppuniversitet som MIT vil måtte innta en helt ny rolle etter at arvesølvet til et helt kobbel av MIT-ansatte Nobelprisvinnere er lagt åpent ut på nettet.

- Om ikke annet så vil i alle fall OpenCourseWare demonstrere hva som kreves for å digitaliere hele pensumet til et universitet, sier prosjektleder Anne H.Margulies til Chronicle of Higher Education.
- Selv om det ikke vil bli lett for oss å gjennomføre dette, kommer vi til å høste svært verdifulle erfaringer, legger hun til.

Margulies leder i øyeblikket en prosjektstab som teller ti ansatte, men i tillegg legger OCW-prosjektet beslag på ressurser fra mange av MITs avdelinger.

Informasjon skal deles
MIT er også involvert i et par andre meget interessante prosjekter knyttet til digitalisering. Det ene er "The Open Knowledge Initiative", et stort samarbeidsprosjekt som ledes av MIT og Stanford University. Sammen med seks andre universiteter utvikler de åpne spesifikasjoner for komponenter i LMS-systemer (Learning Management System). Et LMS er enkelt forklart et digitalt klasserom på nettet. Ved NTNU har systemet Coursekeeper blitt prøvd ut de siste årene, med noe blandede resultater.

Det andre prosjektet har fått navnet "DSpace". Dette er en slags elektronisk kunnskapsbank, hvor de digitale arbeidene til det vitenskapelige personalet skal oppbevares. DSpace brukes internt på MIT for å lagre eldre versjoner av kursmateriell. Når en professor begynner å planlegge et nytt kurs kan han søke gjennom hele basen og kopiere fritt - selv om materiellet er produsert av andre enn ham selv. Dette prosjektet blir støttet med en bevilgning på $1,8 millioner fra selskapet Hewlett-Packard Company.

Her finner du lista over alle de digitale kursene som MIT-ansatte hittil har lagt ut i OpenCourseWare.

Av Jan Erik Kaarø