LØNNSOPPGJØRET:
Mer til de med mest fra før (8.1.03, 00:39)

Lønnsforskjellene er større ved NTNU etter høstens lokale lønnsoppgjør. De som fikk tillegg, var de som hadde høyest lønn fra før.

Mer av dette har blitt samlet på færre hender etter lønnsoppgjøret. Foto: www.hemera.com

Lønnsforskjellene på NTNU har økt. Dette viser utregninger Universitetsavisa har gjort på grunnlag av de offisielle lønnslistene.

Økende standardavvik
26 prosent av alle som står på NTNUs lønningslister, fikk lønnsøkning. Disse hadde før lønnsoppgjøret et gjennomsnittlig lønnstrinn på 45,63. Dette har nå økt til 48,13. Det store flertallet (76 prosent) som ikke fikk lønnsøkning, hadde imidlertid lønnstrinn 44,72, og har blitt stående der.

Hvis vi ser på lønnsgjennomsnittet for samtlige lønnstakere ved NTNU, lå dette på lønnstrinn 45,05 før oppgjøret. Etter oppgjøret har det steget til 45,95. Standardavviket, som viser hvor stort gjennomsnittlig avvik det er fra disse to tallene, har økt fra 14,092 til 14,244. Et slikt økt standardavvik viser at lønnsforskjellene på NTNU har blitt større.

Strategisk avlønning
NTNUs styre vedtok i sak 174/2000 at lønn skal brukes "som et aktivt virkemiddel i arbeidet med å realisere og gjennomføre vedtatte strategier og mål".

- Dette er en politikk vi støtter, og resultatet må naturlig nok bli økte lønnsforskjeller, sier Kristin Dæhli i Forskerforbundet. Hun synes det er rettferdig å belønne de som de som gjør en god jobb ved å gi dem mer lønn.

- Hovedgrunnen til den økte lønnsforskjellen i år, er imidlertid at professorene har blitt spesielt prioritert, forteller hun. Dette er en gruppe som allerede er høyt lønnet. De aller fleste av våre medlemmene er professorer. Vi i Forskerforbundet har vært pådrivere for denne prioriteringen, forteller Dæhli.

- Feil retning
- Tallene overrasker meg ikke når man tenker på de føringene som har blitt lagt til grunn, sier Sturla Søpstad, leder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU. Han er skuffet over de økte lønnsforskjellene.

NTL ønsker seg mer vekt på gruppers lønnsutvikling i forhold til hverandre, og mindre vekt på individuell vurdering.

- Da hadde vi unngått de friksjonene som vi vet oppstår på arbeidsplassen når enkelte kolleger blir lønnsvinnere, mens andre blir lønnstapere, legger han til.

NTL har ikke noe problem med at deler av lønna blir fastsatt individuelt, men da må kriteriene bli mer målbare enn i dag. Søpstad er bekymret for at dagens system er svært lite etterprøvbart.

Vil kunne etterprøve
- Kriteriene for de individuelle vurderingene må bli lettere å tallfeste og etterprøve, mener Søpstad.
- I dag er det meste basert på skjønn. Vi har for eksempel ikke lov til å fortelle medlemmene våre hvorfor den ene fikk, og den andre ikke fikk. Folk tar ofte slikt veldig personlig, og vil gjerne ha en forklaring.

- Dette kan vi ikke hjelpe dem med i dag. Det er jo ikke nødvendigvis slik at de som ikke fikk lønnstillegg, har gjort en "dårlig jobb". Men det er selvsagt lett å tolke det på denne måten hvis man ikke får noen utdypende forklaring, sier Søpstad.

Bekymret for jobbstatus
NTL-lederen er i tillegg bekymret for hva som skjer med statusen til de gamle, faste, og kanskje litt "kjedelige" oppgavene, når lønnsystemet premierer de som jobber med de "nye, spennende" tingene.

- Dette fører til at de gamle, og ofte svært viktige, oppgavene mister sin status. Dette kan skape problemer med rekrutteringen, slår Sturla Søpstad fast.

Av Even Gran