Eilert fikk lønnsøkning!
(8.1.03, 00:39) Men han var den eneste av de drøyt 700 NTNU-lønnede dr.gradsstudentene som fikk. Alle de andre fikk avslag.  |
Eilert Bjerkan kan koste på seg et glis etter det lokale lønnsoppgjøret. Verre er det med alle de andre stipendiatene ved NTNU.
|
- Jeg visste ikke at jeg var den eneste stipendiaten som fikk mer lønn, utbryter en overrasket Eilert Bjerkan ved Institutt for elkraftteknikk.
Han synes NTNU prioriterer feil når personer i de aller viktigste rekrutteringsstillingene ved universitetet i praksis får kollektivt avslag på sine søknader om lønnsløft fra et nivå som i utgangspunktet er svært lavt.
- Den lave stipendiatlønna gjør det vanskelig for NTNU å rekruttere de beste folkene, slår Eilert fast. Selv får han kompensasjon for den lave lønna fra sin tidligere arbeidsgiver i næringslivet.
- Det hadde vært økonomisk umulig for meg å si ja til dr.ing.-utdanningen uten dette, forteller han.
Kollektivt avslag
Leder av DION (doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon ved NTNU), Margit Hermundsgård, sukker over resultatet. - Selv om fagforeningene oppfordret oss til å søke individuell lønnsforhøyelse, opplever vi å bli behandlet kollektivt. Dette er urettferdig, slår hun fast.
I det sentrale oppgjøret tidligere i 2002 fikk stipendiatene gjennomslag for et lønnshopp på to lønnstrinn, samt at lønna automatisk skal øke fra lønnstrinn 37 til maksimum lønnstrinn 44 i løpet av fire år. Hermundsgård mener det hersker en oppfatning om at stipendiatene kom veldig godt ut av det sentrale oppgjøret, og at dette er mye av årsaken til det kollektive avslaget.
Ansatt - men bare midlertidig
- I tillegg kommer det faktum at vi er midlertidig ansatte, legger hun til.
- Derfor blir vi alltid prioritert lavere enn de fast ansatte. - Myten om at vi egentlig ikke er ansatte, men studenter, lever også, sier hun.
Hermundsgård er bekymret for en utvikling der lønn i større og større grad skal bestemmes på individuelt grunnlag. - Hvis stipendiatene fortsatt skal behandles kollektivt blir vi hengende etter i et slikt system, sier hun.
 |
Kristin Dæhlis brede smil gjelder ikke stipendiatenes lønnsoppgjør. Sekretariatslederen i Forskerforbundet forstår godt stipendiatenes skuffelse.
Arkivfoto: Lisa Olstad |
Beklager resultatet
- Jeg forstår godt at stipendiatene er skuffet, sier sekretariatsleder Kristin Dæhli i Forskerforbundet. Hun avviser imidlertid at de ble kollektivt behandlet. Forskerforbundet fremmet individuelle lønnskrav på vegne av alle sine stipendiatmedlemmer, forteller Dæhli. Hun beklager at ingen av dem nådde gjennom, og peker på flere årsaker til dette:
Stipendiatene har vært ansatt kort tid. Mange av dem har vært ansatt mindre enn ett år, og ingen personer som har jobbet så kort tid, blir noen gang vurdert i lokale lønnsoppgjør. Dette skyldes blant annet at de nettopp har framforhandlet lønn ved ansettelsen.
Begrunnelsene stipendiatene leverte i år, var ikke gode nok, veid opp mot begrunnelsene fra andre grupper.
Stipendiatene har blitt flinkere til å forhandle lønn ved ansettelse. Dermed er utgangspunktet høyere enn det har vært tidligere.
Stipendiatene har forhandlet fram en felles ansiennitetsordning sentralt (nevnt over). Dette gir dem automatisk lønnsopprykk i løpet av stipendiatperioden.
I år var det et uttalt mål at professorene skulle prioriteres.
Kristin Dæhli legger til at en tilsynelatende "kollektiv behandling" av stipendiatene ikke kommer til å bli noen regel.
- I fjor var det mange stipendiater som fikk tillegg, så det er fortsatt håp framover, understreker hun. Dæhli er forøvrig enig i at stipendiatene generelt er for dårlig lønnet.
Av Even Gran | 
