Ledergruppen mener at det under hvert hovedspørsmål selvsagt er rom for en rekke nyanseringer.

Bør dagens to linjer, en faglig og en administrativ, erstattes med én?
I dag er det en to-linjestruktur i nivå 1 og 2, mens det er en udelt ledelse på nivå 3 (instituttnivået).

Ledergruppen går inn for modell 2 med en udelt struktur. NT-fakultetet har ikke gjort noen uheldige erfaringer med udelt ledelse på instituttene, tvert i mot gir dette klarere ansvarsforhold, selv om administrativ leder i praksis utfører sine arbeidsoppgaver, som et effektivt støtteapparat, på en selvstendig måte. NT-fakultetet er av den oppfatning at tilsvarende bør gjelde i nivå 1 og 2. Vi får dermed en konsistent styringsmodell for hele universitetet, selv om vi forøvrig har den oppfatningen at det er viktigere ha god undervisning og forskning enn ha en strømlinjeformet styringsform. Universitetets egenart må respekteres.

Bør dagens styrer på fakultets- og instituttnivå erstattes med rådgivende organer, pluss et tilsettingsorgan på fakultetsnivå?
Ledergruppen ser det som viktig å beholde styrene på fakultets- og instituttnivå pluss et tilsettingsorgan. I dag har lederne store fullmakter slik at det ikke er nødvendig å holde møter mer enn én gang per semester. Disse møtene er imidlertid viktige korrektiver for ledelsen, der også kontroversielle saker med fordel kan behandles. Det er av betydning at møtefrekvensen fortsatt holdes lavt av hensyn til en rasjonell virksomhet.

Ledergruppen ser det som mindre viktig om styrerleder og nivåets daglige leder er samme person. Rent praktisk er det mest rasjonelt å opprettholde dagens ordning med at lederen også er styreleder og ledergruppen kan ikke se at dette byr på noen problemer.

Bør ledere (rektor, dekanus, instituttleder) velges eller tilsettes?
God ledelse av et institutt, et fakultet eller et universitet forutsetter at lederen har legitimitet i enheten som ledes. Dette gjelder oppover så vel som nedover. Dagens valgordning er et enkelt og tydelig formelt svar på legitimitetsproblemet. Ledelse på alle nivå i universitetet er en krevende disiplin som forutsetter både selvstendighet, legitimitet og lojalitet. Det viktigste er å rekruttere gode ledere, med universitetet som arena.

Det har vært hevdet at valgte ledere mer kan få status som tillitsvalgte med lojalitet nedover og ikke oppover. I praksis er dette mer et formelt enn reelt problem, uten praktisk betydning for virksomheten. For også å oppfylle alle formelle innsigelser kan det innføres en ordning der styret stadfester alle ledervalg.

Ledergruppen understreker at det må være et ufravikelig krav at lederne på alle tre nivå (rektor, dekanus, instituttleder) har en stor selvstendig vitenskapelig produksjon på internasjonalt nivå (professorkompetanse), er respektert og aktiv i undervisning og forskning, og derigjennom har legitimitet blant de vitenskapelige ansatte, så vel som blant det øvrige personalet og studentene.

Tittelen "fakultetsdirektør" ble i sin tid innført mer av lønnsmessige grunner, uten at hensikten var å etablere styringsmessige endringer. Vi er imidlertid av den oppfatning at tittelendringen i for stor grad likevel har gitt styringsmessige endringer (som to-linjestruktur m.v.), noe vi ser på som uheldig. Det ble også diskutert om det mest tjenlige er å markere en konsistent styringsmodell ved gjeninnføre betegnelsen "fakultetssekretær". I dette ligger ingen nedvurdering av det betydelige ansvar som er lagt til stillingen. Betegnelsen "sekretær" brukes jo også for andre ansvarsfulle stillinger, med statssekretær som et eksempel. Det ble også nevnt at selve tittelen ikke er så vesentlig i og med dekanus har overordnet myndighet i følge modell 2.

Det ble også understreket at det er en stor forskjell på et universitet og en produksjonsbedrift, f.eks. har universitetene et kulturaspekt, stort mangfold og skal dekke nasjonale forpliktelser. Dette tilsier at en bedriftstenking ikke fullt ut vil være tilfredsstillende - dette gjelder også styringsformen. Universitetets egenart må respekteres.

For ledergruppen;
David Nicholson
Dekanus