Farvel til FORSKDOK? (16.1.03, 13:46)

Landets fire universiteter går trolig sammen om et nytt system for å få oversikt over sin egen forskning. Det vil bety slutten på ti års dragkamp universitetene imellom - og at NTNU sier farvel til FORSKDOK-systemet.

FORSKDOK er et system som er utviklet av BIBSYS, et senter som leverer datatjenester og andre tjenester til bibliotek innenfor høyere undervisning og forskning. FORSKDOK brukes til å registrere vitenskapelige publikasjoner og prosjekter. Nå er Universitetet i Oslo (UiO) i ferd med å utvikle det konkurrerende forskningsdokumentasjonssystemet FDS, som de nå har tilbudt de tre øvrige universitetene.

Attraktiv løsning
Universitetet i Bergen har allerede takket ja, Tromsø er sterkt fristet og en delegasjon fra NTNU drar i nærmeste framtid til Oslo for å få systemet demonstrert. Signalene tyder på at også NTNU kan komme til å gå inn i samarbeidet.

FORSKDOK har fått en konkurrent. Utdannings- og forskningsdepartementets nye regler for rapportering av forskning fører trolig de fire universitetene sammen om ett nytt dokumentasjonssystem.

Det er den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning som nå fører de fire universitetene sammen. Utdannings- og forskningsdepartementet innfører nye regler for rapportering og krever at dataene fra institusjonene må være sammenlignbare. En del av de statlige bevilgningene skal knyttes opp til den vitenskapelige produksjonen ved hver enkelt institusjon. For å kunne gjøre dette må departementet vite hvor mye og hva slags forskning som foregår.

I dag er situasjonen faktisk den at ingen i Norge har full oversikt over den forskningen som skjer ved universitetene. Forskerne oppfordres til å rapportere hva de holder på med, men noen plikt til å gjøre dette har de ikke. Ved NTNU finnes det en relativt god oversikt over de vitenskapelige artikler forskerne skriver, men prosjektoversikten i FORSKDOK er svært mangelfull.

En kranglete historie
Den nye løsningen til Universitetet i Oslo er web-basert og har flere attraktive funksjoner som FORSKDOK-systemet mangler, blant annet en kompetansekatalog. I tillegg har det ved NTNU vært en del misnøye med at videreutviklingen av FORSKDOK har gått tregt.

BIBSYS startet utviklingen av dette systemet i 1991. I løpet av 90-årene tok nesten alle høgskoler systemet i bruk, samt NTNU og Universitetet i Bergen. Universitetet i Oslo brukte sitt eget system, mens Universitetet i Tromsø hele tiden har sittet på gjerdet i påvente av et nasjonalt system - et system som aldri ble noe mer enn en haug papir og luftige visjoner hos en serie av byråkratkomiteer.

FAKTA

Fakta om FDS Systemet inneholder følgende moduler: - FRES (forskningsresultater) - Kompetansekatalog - Årsmodul Årlige kostnader: 1,5 mill. kr. til fordeling på brukerinstitusjonene. Universitetene vil eie sine egne data. Drifting av systemet kan gjøres av hvert enkelt universitet, men UiO tilbyr også drifting.

Tungrodd
Med 60 deltagende forskningsinstitusjoner er FORSKDOK blitt et tungrodd system der det har vært vanskelig å få gjennomslag for endringer. I år 2000 takket den tyngste brukeren for seg. Universitetet i Bergen ønsket heller å satse på å utvikle sitt eget system for å få mulighet til å hente ut annen informasjon enn det som er mulig i FORSKDOK. Bergen har nå forkastet sitt eget nyutviklede system for å gå i kompaniskap med Universitetet i Oslo.

Hva med alt jeg har registrert?
Forskere som bruker FORSKDOK trenger ikke å engste seg for at alt må registreres på nytt. Et av kravene NTNU-delegasjonen tar med seg til Oslo, er at dataene skal kunne overføres automatisk til det nye systemet. Dermed er det bare å fortsette registreringen i FORSKDOK.

Hvis NTNU ikke går inn i samarbeidet med de andre universitetene, ligger det an til en større videreutvikling av FORSKDOK for å tilpasse dette til de nye reglene for rapportering.

Av Tone Kvenild

Her finner du FORSKDOK-systemet ved NTNU.

Her kan du lese om UiOs arbeid med FDS.