LESERBREV

Mange farer med ny styringsmodell! (16.1.03, 21:39)

Som kjent skal NTNUs styre behandle forslaget om ny styringsmodell 11. februar i år med høringsfrist 29. januar. Flere meninger har blitt ytret, men jeg føler et par poeng mangler.

Ikke-valgte ledere ved universitet - en grufull tanke!
Flere har kommentert hvor betenkelig det er at vi som basisforskere skal få ledere som ikke er valgt av oss men ansatt ovenfra. For meg strider det også mot den frie tenkningen som vi skal stå for. Jeg ser med skrekk på at det allerede har skjedd ved farmasi ved UiO.

Det hevdes at en slik industrimodell fungerer flott i teknologibedrifter, men NTNU er da ingen teknologibedrift med korte horisonter om profitt! I hvert fall er jeg som datafaglig langt i fra betalt som sådan!

En av hovedgrunnene til at jeg er villig til å utføre arbeide med så mye mindre lønn enn det jeg kunne ha fått i næringslivet, er at jeg her er "dame over mitt eget hus" som kan forske på det jeg vil innen mitt forskningsområde - og, ikke minst, får være med på å velge min leder!

Ønsket jeg mektig ikke-valgt styring ovenfra ville jeg ha blitt i industrien - det hadde i alle fall lønt seg stort for mitt vedkommende. Kunne t.o.m. blitt betalt mer for undervisning der, hvis det var det jeg ville satse på. Forskningen min er allerede styrt nok igjennom betingelsene Forskningsrådet, EU og lignende setter på søknader til forskningsmidler. Undervisningen er allerede styrt mye av GUS og andre instanser.

OK, så har kanskje ikke alle ved NTNU samme anledning til å gå over i en tilnærmet likeverdig industri-jobb, men en enlinjemodell med ikke-valgte ledere passer da enda dårligere for ikke-tekniske fag! Her er det da enda viktigere å kunne stå fritt til å forske på og legge frem kontroversielle tema uten frykt for maktmisbruk av ledere ovenfra.

Selv har jeg vært ved store institutt i USA hvor instituttlederne har mye mindre makt enn instituttlederen min ved IDI, men instituttet og miljøene der var slettes ikke dårlig av den grunn. Tvert i mot - en av hovedgrunnene til at instituttene klarte å rekruttere flere toppfolk innen fagfeltet i USA var at disse syntes miljøene var gode nettopp fordi styringsprosessen var så demokratisk. Flere har sagt nettopp det til meg under fire øyne om hvorfor de valgte å komme til Texas.

Mye av makten ved disse instituttene sitter i "Budget Council" ("Professorrådet" ved instituttene) som fungerte mye som styret gjør ved IDI - dvs. konsentrerer seg hovedsakelig om opprykk/stillinger og busjett - samt et utall komiteer. Det er således svært viktig at instituttleder bygger konsensus. En leder ansatt ovenfra ville være utenkelig!

Dette er bare ett bevis på at selv en mer demokratisk og "svakere" instituttstyrer faktisk kan være mye bedre enn dagens ordning ved NTNU! Problemene ved NTNU kan derfor ikke påstås å ha rot i en styringsmodell med valgte ledere.

En stor fare med enlinjemodell uten fangmekanismer
NTNUs todelte styringsmodell er både problematisk og merkelig, men en kort retrett til den enlinjemodellen som er skissert i høringsnotatet har mange innebygde farer. En ting som mangler fullstendig er en skikkelig fangmekanisme som forhindrer ledere i å "tre over streken" angående regelverk som er til for å beskytte ansatte.

I dag har universitetsdirektøren og fakultetsdirektørene myndighet til å holde styrere, dekaner og rektor "i ørene", dersom disse overstiger sin makt (vitende eller uvitende) overfor ansatte. Hvis denne linjen fjernes uten å sette inn et alternativt system for å ivareta ansattes rettigheter, vil det si at man må gå ut i rettssystemet utenfor NTNU hver gang ens rettigheter blir overtrådt. Dette vil både være uheldig og upraktisk.

I USA er dette noen ganger løst med at en har en "Vice President for Institutional Relations and Legal Affairs" som er sidestilt med andre Vice Presidents, men som rapporterer, i Texas tilfelle, til "Vice Chancellor and General Council of The University of Texas System." Dvs. det er en maktlinje forbi rektor opp til Chancellor som er leder for alle universitetene tilknyttet The University of Texas System og som igjen rapporterer til The Board of Regents. Tilsvarende maktlinjer finnes for The Univeristy of Callifornia System (som bl.a. inkluderer UC Berkeley, UCLA, UC San Diego og UC Santa Barbara) samt The University of Massachuessets System som også omfatter flere stasuniversitet.

I alle tilfellene blir hovedbevilgningene styrt av Legislator, dvs. de respektive staters organer, slik at de således ligner mye på de norske universitetene i Oslo, Bergen Trondheim og Tromsø. En slik linje mangler helt i enlinjemodellen som er lagt frem i høringsnotatet!

Vår nåværende tolinjemodell er så visst både merkelig og problematisk, men jeg tror vi vil skaffe oss enda flere problemer hvis vi innfører en modell så umoden som den enlinjemodellen som blir fremlagt i høringsnotatet. La oss nå håpe at det ikke skjer!

Ønsker papiravisen tilbake!
Ellers har rektor tidligere skrevet at Universitetsavisa har blitt atskillig fjernere etter at papirutgaven ble borte. Dette er dessverre også sant for undertegnende (nettutgaven er ikke så grei å ha med seg på toalettet!) En fjernere avis resulterer dessverre også i en avdemokratisering av NTNU.

Anne C. Elster,
Førsteamanuensis ved Insitutt for datateknikk og informasjonsbehandling