Nå er veggen vår (17.1.03, 14:31)

Fasaden med solcellepaneler reduserer fyringsutgiftene med nesten ti prosent. I tillegg produserer den inntil 8 kilowatt med strøm. Veggen er en gave fra BP Solar.

Fem millioner kroner har solvegg-prosjektet kostet BP Solar som her overleverer veggen til NTNU med en ”handshake” mellom direktøren i BP Solar, Ray Noble (t.v.) og rektor Eivind Hiis Hauge.

Sommeren 2000 finansierte BP dekking av en hel NTNU-vegg med solcellepaneler. I dag, fredag, ble solcelleveggen på Elektroblokk D offisielt overlevert fra BP Solar til NTNU.

Mye energi å hente
Erfaringene etter to og et halvt års drift er gode. Arkitektprofessor Øyvind Aschehoug sa i forbindelse med overleveringen at forsøket med Norges største solcellevegg har vist at det også på nordlige breddegrader er mye energi å hente i solstråler. Oppvarmingsbehovet for bygget bak fasaden er redusert med åtte prosent, og i tillegg produserer veggen strøm som mates inn i husets elforsyning. På en solrik dag i mars kan dette utgjøre 8 kilowatt.

For varmt om sommeren
Om vinteren gjør luftlaget mellom solveggen og den ordinære fasaden at oppvarmingsbehovet reduseres. Men om sommeren har det vist seg å være et problem at varm luft fra dette hulrommet dras inn i kontorene i stedet for at varm kontorluft slipper ut. Ved å forandre på lukesystemet som regulerer luftgjennomstrømningen, regner man med å få rettet på dette, forteller Aschehoug.

Professor Øyvind Ascheoug (t.v.) intervjues om solcelleveggen av NRKs Morten Karlsen. Intervjuet kan du høre på NRKs ettermiddagssending i dag, fredag.

- En glasshud bestående av solcellepaneler vil være aktuelt for både nye og eksisterende bygg, mener Aschehoug, som legger til at dagens arkitekter legger vekt på fasader og har stor sans for bygningsintegrerte systemer av denne typen.

Gjennomsiktige paneler kommer
Den vel 400 kvadratmeter store fasaden på elektrobygget har 100 kvadratmeter med solceller. Dette fordi man ikke ønsker å ta bort for mye av utsikten fra kontorene. Men BP Solar har utviklet gjennomskinnelige paneler som gjør at større deler av fasaden kan dekkes med solceller i framtida.

- Vi har hatt et veldig godt og nyttig samarbeid med NTNU og Sintef, og det er naturlig at veggen og overvåkingssystemene blir værende på universitetet for bruk i framtidig forskning, sier Ray Noble, direktør i BP Solar. Selskapet kommer til å bruke resultatene fra Trondheim i videre utvikling av bygningsintegrerte solcelleløsninger.

Nå blir det studenter ved programmet for energi- og miljøteknologi som skal måle og forske videre på solcelleveggen.

Tekst og foto: Arne Asphjell