Svandis B. Vestmann: Lang vei mot mål (16.1.03, 18:35)

Av 120 vitenskapelige lederstillinger på fakultets- og instituttnivå er 18 kvinner. Bare 11 prosent av NTNU-professorene er kvinner.

FAKTA

MANNSBASTIONEN: NTNU har sju fakulteter med sju dekaner (hvorav én kvinne) og 12 prodekaner (seks kvinner). NTNU har 52 institutter med ledere og nestledere, 104 personer totalt. Bare 12 av disse er kvinner. Det medisinske fakultet og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har overhodet ingen kvinnelige institutt-ledere eller -nestledere. I 2001 var 51 av 505 professorer kvinner. Dette er dobbelt så mange som i 1996. Kvinnene utgjorde i 2001 10,1 prosent av NTNUs professorer. Universitetet i Bergen har 13,1 prosent kvinnelige professorer og universitetet i Oslo har 18,3 prosent. To av NTNUs sju fakultetsdirektører er kvinner.

Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir Vestmann (47) har antakelig NTNUs mest ensomme og tålmodighetskrevende jobb. Ansvarsområdet er å ivareta likestillingsarbeidet og bistå universitetets ledelse med råd i slike saker. Et av de fremste målene er å heve kvinneandelen blant de vitenskapelige ansatte og i ledende stillinger.

- Det ser ikke bra ut, sier Svandis, og - ler. Godt humør og seigt pågangsmot er god ballast i stunder der jobben fortoner seg som et evig sisyfosarbeid, eller en endeløs kamp mot vindmøller.

- Men alt er ikke like svart. Selv om bare 11 prosent av NTNU-professorene er kvinner, har antallet blitt fordoblet i løpet av siste femårsperiode. Det går seint, men vi beveger oss i hvert fall i riktig retning.

Godt herdet
Svandis vokste opp på værharde og forblåste Akranes, en liten fiskerby med 5000 innbyggere nordvest for Reykjavik på Island. I fotballverdenenen er Akranes kjent som fødebyen til Brann-trener Teitur Tordarson og Rosenborg-keeper Arni Gautur Arason. Og jo da, Svandis har gått på skolen med Teitur og er fjern slektning av Arni.

Selv er hun heller ikke så verst sporty. Spesielt ufolder hun seg under feriebesøk på Arkranes, med sykkelturer og daglige svømmeturer.

- Svømming er Islands nasjonalsport. Vi har verdens fineste svømmebassenger med ubegrenset tilgang på rent vann fra varme kilder. Jeg elsker det. Det første gjensynet med hjembyen er alltid litt rart. Mellom besøkene glemmer jeg nesten hvor ødslig landskapet ser ut. I mils omkrets fins bare 20 trær. Vi kalte det skog og dro dit på piknik. Jeg har aldri klart å venne meg til det norske skoglandskapet. Jeg får følelse av klaustrofobi og angst for å gå meg vill.

Svandis må nok fortsatt vente en stund før de blå og røde søylene i statistikken på kontorveggen hennes jevner seg ut.

Holdningsendring
Svandis kom til Trondheim i 1982 for å studere antropologi. Etter kort tid hoppet hun over til geografistudiet og avsluttet med hovedfag i medisinsk geografi. Og selv om hjemlengselen av og til blir påtrengende, har hun ingen planer om å forlate Trondheim.

- Jeg trives godt. Dessuten har jeg to døtre på 10 og 16 år. Så lenge de går på skole, blir det i hvert fall ikke tale om å bryte opp, bedyrer hun.

Hun begynte i jobben som likestillingsrådgiver i 1999. Før det var hun personal- og bedriftsrådgiver ved Aetat. Innholdet og rammebetingelsene i jobbene er svært forskjellig.

- Det første jeg måtte lære meg, er at likestillingsarbeid tar lang tid. Veldig lang tid. I første rekke handler det om å forandre holdninger. Da kommer ikke resultatene over natta. Det gjelder å heve blikket og holde fast ved de langsiktige perspektivene.

Akademiske barrierer
- Hva holder du på med akkurat nå?

- Mye arbeid blir lagt ned i handlingsplaner. Akkurat nå avventer vi saken om øremerkede professorstillinger for kvinner, som er under behandling i EFTA-domstolen. Hvis domstolen finner ut at ordningen strider med EØS-avtalen, får det konsekvenser for våre lokale strategiplaner. Domsavsigelsen ventes 24. januar.

- Av det mer håndfaste kan jeg nevne utgivelse av en informasjonsbrosjyre om seksuell trakassering. Dette er arbeid som vi er pålagt fra departementet.

Anne Grete Hestnes (t.v.) og Anne-Ma Hogstad er to av ytterst få kvinner i NTNUs toppledelse. Hestnes er dekanus ved Fakultet for arkitektur og billedkunst og Hogstad er fakultetsdirektør ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Foto: NTNU Info/Geir Otto Johansen

Like før jul ble det satt i gang et nytt mentorprosjekt for kvinner i rekrutteringsstillinger, det vil si post.doc. og stipendiater. Dette er en tøff periode for mange kvinner, og mange faller fra. Ordningen går ut på at hver deltaker blir tildelt en personlig veileder (mentor) i faglig karriereplanlegging. Prosjektet skal går over ett år. Ett av målene er å avsløre barrierer for kvinner i akademia.

- Hva er den største utfordringen?

- Ressurser. Jeg føler at jobben blir veldig ensom. NTNU er en stor og komplisert organisasjon. Vi skulle ha vært mange som jobbet med likestillingsspørsmål, og vi skulle hatt både spillerom og makt.

Tekst og foto: Synnøve Ressem