LESERBREV

Mer makt på nivå 1? (19.1.03, 17:09)

Det ruller en interessant diskusjon om styring og ledelse på NTNU for tiden. Jeg registrerer at alle som deltar, synes å dele målene i høringsnotatet.

Ønsker om demokrati, kunnskapsvekst og faglighet i sentrum står sentralt. Alle vet at hvis universitetet skal nå sine mål, må den enkelte forsker og forskergruppe ha stor grad av frihet, noe som trekker mot makt nedover i systemet, flat struktur, prosjektorganisering, slik det også er understreket i høringsnotatet.

De fleste mener også, i likhet med høringsnotatet, at strategiske valg og omstilling er nødvendige prosesser for dagens NTNU, og en sentral styrings- og ledelsesmessig utfordring ligger i å lykkes her. Men som tidligere Kollegiemedlem har jeg selv erfaring med hvor vanskelig slike prosesser er.

Å ha et beslutningsgrunnlag som gjør at en kan føle at en overskuer konsekvensene av de vedtak en fatter, i budsjettsammenheng, for eksempel, er temmelig utfordrende. Ordninger som sikrer at styret er profesjonelt og utstyrt med et klart og solid underlag for sine beslutninger, vil være en helt nødvendig forutsetning for enhver endring som sentraliserer mye makt hos styret.

For dette er vel et endringsforslag som øker styrets makt? Kanskje litt overraskende, ettersom de siste endringene innen styring og ledelse på NTNU, endringene i fakultets- og instituttstrukturen, blant annet var basert på å flytte makt fra sentralnivået til nivåer nærmere den faglige virksomheten. Når disse enhetene ble sterkere og mer selvstendige, tenkte man da, ville de også på en bedre måte bli i stand til å styre den faglige utviklingen på sitt felt, og selv foreta nødvendige omstillings- og strategiprosesser, basert på nærhet til de faglige behovene.

Jeg føler meg ikke overbevist om at en modell som sentraliserer mye makt på sentralnivået, er best egnet for å nå de målene så mange er enige om.

Kathrine Skretting