Uglene invaderte Trondheim (21.1.03, 17:08)

Hva hadde du sagt hvis du våknet en morgen og så digre Harry Potter-ugler på annethvert hustak i Trondheim? Pålitelige kilder kan fortelle at dette virkelig har skjedd.

Kristian Overskaug har doktorgrad i ugleforskning. Foto: Synnøve Ressem

Fascinert over uglene i Harry Potter-filmene? Da skal du vite at ugler også er tildelt hovedroller hos Vitenskapsmuseet denne våren. Opptakten får du i Suhmhuset på Kalvskinnet onsdag kveld (22. januar). Her skal "ugledoktor" Kristian Overskaug tegne og fortelle om fuglene i Trondheim slik vi aldri så dem. Sentral i foredraget blir en beretning om en russerinvasjon for 130 år siden.

Et fantastisk syn
"Flere fangedes levende, selv inde paa Hustage i Byen blev den bemærket, og om natten have den Tilhold paa Skjær ved Munkholmen".

Slik beskrev konservator Vilhelm Storm snøugleinvasjonen i Trondheim høsten 1872.

- Det kom hundrevis, og det er svært spesielt, for snøugler har liten utbredelse i Norge. De holder hovedsakelig til i arktiske strøk. 1872-invasjonen kom sannsynligvis fra Russland. Vi kan bare gjette oss til årsaken, men sannsynligvis hang fenomenet sammen med næringsgrunnlaget. Uansett måtte det ha vært et fantastisk syn, som ikke er beskrevet verken før eller senere, sier Overskaug.

FAKTA

VISSTE DU AT det finnes i alt ti uglearter? Hubro, haukugle, snøugle, spurveugle, kattugle, slagugle, lappugle, hornugle, jordugle og perleugle. Med unntak av lappugle, slagugle og snøugle finnes samtlige arter i Trondheimsområdet. Det er mest kattugler. Den trønderske kattugla er for øvrig verdens største!

Arter kommer og går
Han har flere utrolige historier på lager. Mange stammer fra salige Vilhelm Storm, som kartla fuglefaunaen i Trondheim på slutten av 1800-tallet.

- Skildringene er svært detaljrike og omhandler 196 arter. Storm beskrev fem hekkende arter som ikke finnes her lenger. De ble fortrengt av byutviklingen. Til gjengjeld har vi fått fem nye arter. Dette er kanadagjess, vintererle, kjernebiter, tyrkerdue og spettmeis. Det kan være flere årsaker til nyetableringen, - vi arbeider stadig med å finne ut mer, forteller Overskaug.

Han holder sine utrolige uglehistorier i foredrag både 22. januar og 8. mars i Suhmhuset. Foredragene er del av programmet "Byen, bygdene og kunnskapen" i samarbeid mellom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Vitenskapsmuseet ved NTNU.

Bildet øverst viser Strinda i 1907. Her hekket rapphøner, åkerrikse og dobbeltbekkasin. Underst ser vi Strinda anno 2002. Byutviklingen har fortrengt flere fuglearter, men nye kommer til.

Nattens jegere
På selveste kvinnedagen, 8. mars, åpner Vitenskapsmuseet ei ny utstilling om ugler. I anledning dagen legges det inn et foredrag. Nei, ikke om burugler, men om kjønnsroller i ugleverdenen.

- Både blant fugler og dyr er som oftest hannen størst, men hos uglene er det omvendt. Og uglehunnen overlater mye av ungeoppfostringen til den lille hannen. Det fins mange gode grunner til at det er slik, avslører Overskaug.

Utstillingen får navnet "Nattens jegere" og tilrettelegges spesielt for skolebesøk. Det lages faktahefter både på norsk og engelsk til formålet. Skoleklassene inviteres til å delta i en kunnskapstest der vinneren får en utstoppet kattugle.

FAKTA

VISSTE DU AT ugler er forbundet med mange myter, sagn og overtro? Kattugla er symbol på kunnskap. Nord på den engelske landsbygda sies det at hvis en ugle synger fra gravlundens barlind, har en av landsbyens jenter mistet uskylden sin denne kvelden. Hvis du legger et uglehjerte på en sovende pikes bryst, vil hun fortelle alle sine hemmeligheter. Hvis du bærer på deg foten av en hubro, er du beskyttet mot ormebitt. Når uglene tuter, vil en sjel vandre.

Om appetitten skulle rekke enda lenger er det muligheter for utendørsopplevelser. Hver fredag kveld fram til påske inviteres det til spesielle ugleturer på Byneset med start fra Vitenskapsmuseet.

Av Synnøve Ressem