|
LESERBREV Forhastet vedtak om gradsbetegnelser
(22.1.03, 15:46) Styrets vedtak om nye gradsbetegnelser virker forhastet og er ikke i tråd med Kvalitetsreformen, mener professor Per Øystein Saksvik. I styremøtet 12. november i fjor (sak 82/02) gjorde styret et vedtak i saken om gradsbenevnelser og studieprogramportefølje slik at hvert institutt i hovedsak ble tildelt hver sin mastergrad, for eksempel "Master i psykologi".
På slutten av dette vedtaket ble det imidlertid bestemt under punkt 2 at "styret bestemmer senere organiseringen av og benevnelsen på bachelorgrader, mastergrader og studieprogrammene. I det videre arbeidet legges det vekt på å få redusert antall gradsbetegnelser". I sak 90/02 ble det så som en følge av ønsket om å redusere antallet gradsbetegnelser gitt helt andre betegnelser. Den nye strukturen er at mastergrader knyttes til fakultetsnivået slik at vi får f eks "Master i samfunnsvitenskaplige fag, studieprogram for psykologi".
Det er svært mange problemer knyttet til dette vedtaket. Dette kan få alvorlige konsekvenser for flere fagmiljø og hele NTNU på lengre sikt. Følgende problemstillinger er svært viktige å få avklart:
Internasjonalisering
En hovedintensjon med Kvalitetsreformen har vært å sette det norske utdanningssystemet inn i en internasjonal sammenheng. Ved å se på forskjellige nettsider fra universitet over hele verden blir det fort klart at gradene i hovedsak tilligger laveste nivå i organisasjonen.
Jeg har ikke funnet noen (og heller aldri hørt om noen) som har en mastergradbetegnelse tilknyttet fakultetsnivået (eller på tilsvarende nivå, f.eks. "schools"). Dette er også logisk. En mastergrad er en fagutdanning, enten i en disiplin (såkalt §3 master) eller i en profesjon (§4 master). Identiteten og tittelen knyttes til det studiet inneholder først og fremst og deretter sekundært til lærestedet.
Slik vedtaket nå foreligger er det intet samsvar mellom mastergrader ved NTNU og de studentene kan søke seg til i utlandet. Overstående gjelder også for læresteder med en teknologisk profil i utdanningen, f eks MIT (Massachusetts Institute of Technology) som NTNU ofte framhever. Ved MIT kan du f eks ta en "MSc in Political Science" eller en "MSc in Transportation", men selvsagt finnes det ingen "MSc in Technology" generelt.
Nasjonal samordning
Det er ennå ikke vedtatt hvilke system de andre norske universitetene vil velge. Sannsynligheten er imidlertid stor for at de velger samme system som det som ble vedtatt i NTNU styrets sak 82/02 (altså den mer fagorienterte profilen). Det er åpenbart store fordeler ved å ha en tilnærmet lik struktur på de nasjonale masterstudiene. De trenger imidlertid ikke hete det samme. Det vil f eks være et konkurransefortrinn for NTNU om vi kan utvikle gode studietilbud på masternivå som andre ikke har. Men da må det være fagspesifikke (dvs. disiplin eller profesjon) betegnelser på mastere som har et tydelig annerledes innhold, noe som også uttrykkes i benevnelsen.
I USA har de et system som er slik at om tre ansatte forsker og publiserer mye, vil de få anledning til å utvikle sin "egen" mastergrad. Dette vil profilere miljøet og styrke universitetet. Våre egne sentra for framragende forskning (f.eks. innen nevrovitenskap) kan være et eksempel på dette. Men slike miljø kan ikke "skjules" bak en intetsigende mastertittel på et overordnet nivå. De må markeres gjennom en spesifikk tittel som får studenter til å søke seg til oss fra inn- og utland.
Markedsføring og konkurranse
Dette leder over til kanskje det viktigste punktet, forhåpentligvis også sett med NTNU-ledelsens øyne. Vi som daglig jobber med undervisning og forskning har i det siste til stadighet blitt oppfordret til å vurdere potensialet i våre studier for ekstern inntjening. Vi skal bli gode på det som kalles "merkevarebygging".
Vi skal ha et produkt som er attraktivt på markedet. Vi skal bli attraktive for studentene og potensielle investorer som vil ha utbytte av våre tjenester innen forskning og undervisning etc. Det snakkes i den forbindelse om kreativitet og initiativ nedenfra i organisasjonen og styringsformer som prosjektstyring og flat struktur. Da kan vi ikke ha en toppledelse som overstyrer det som kommer nedenfra.
Nede i systemet kjenner vi studentenes ønsker, vi kjenner også til potensialet for å bidra til vekst og utvikling i privat og offentlig sektor, vi vet hvilke etterutdanninger som vil ha et potensiale i markedet osv. Da må vi også få lov til å utvikle studier som har et salgspotensiale. NTNUs hovedprofil kan ikke være å ha en enhetlig struktur på våre studier for enhver pris. Profilen må heller være å stimulere organisasjonen til å bli en samfunnsnyttig og markert institusjon med gode merkevarer.
Vedtaket i sak 90/02 gjør at vi står i fare for å blitt latterliggjort nasjonalt og internasjonalt. Vedtaket går i mot alle internasjonale trender og også egne uttalte mål om hvordan vi skal satse på egne studier og markedsføre oss.
Det vil være meget positivt for hele NTNU om vi har mange forskjellige og gode mastertilbud. Disse bør ha en klar fagidentitet enten i en fagdisiplin eller en profesjonsutdanning. Jo flere gode masterutdanninger vi greier å utvikle, jo bedre. Det vil profilere et stort spekter av tilbud og vise bredden og kvaliteten i forskning og undervisning ved NTNU. Vedtaket i sak 90/02 må omgjøres. Laveste nivå i organisasjonen må få frihet til å utvikle gode profilerte tilbud som markerer oss nasjonalt og internasjonalt.
Per Øystein Saksvik,
professor i arbeids- og organisasjonspsykologi,
Psykologisk institutt | 
