Siste sang for tier`n (26.1.03, 21:53)

Søndag holdt studenter vake på buss nummer ti. Team trafikk mener busstilbudet til Skistua har selvdødd.

Nærmere femti studenter trosset snøslaps og møkkavær og deltok på bussaksjonen for å beholde rute ti.

Team trafikk er lei av å kjøre drosje for to-tre personer på linje ti. Billøse studenter er avhengig av busstilbudet for å komme seg til studenthytta. Nå slåss de for å få omgjort vedtaket om nedleggelse av tier'n.

Protest i snøføyka
Studentene kommer i spredt forsamling ned mot holdeplassen ved Skistua. Et tett og vått snødriv har satt inn, og prøver å legge en demper på aksjonsviljen. De frivillige ved Studenthytta prøver å høyne stemningen med et noe snøtungt gitarspill og servering av halvfrosne kanapeer. Til tross for at gitarkassen fylles av snøslaps, klarer de å få frem en brukbar "We all live in a yellow submarine". En passende sang etterhvert som fuktigheten begynner å trenge igjennom folks yttertøy.

En tilfeldig turgåer har rotet seg inn i flokken av studenter og spør engstelig:

- Er dette den siste bussen hjem?

Nei, Hytta-gjengen har valgt å lage en spesiell markering på rute ti denne dagen. Team trafikk har bestemt at tredje februar er absolutt siste dag for buss nummer ti, og det liker de trofaste brukerne av Hytta slett ikke. De synger "Gravøl for tier'n", egenkomponert for anledningen.

Studentene sang "Gravøl for tier'n" så høyt at de håper ledelsen i Team trafikk hører protesten.

"Buss nr 10 så praktisk du var,
Førte oss opp til Hytta"

Satser på gjenoppstandelse
- Vi fikk avtalt et møte med sjefen for Team trafikk, men da han fikk høre at det var oss som protesterte mot nedleggelsen av tier'n, hadde han plustelig ikke tid, sier leder for Hytta, Ivar Magnus Natås.

Studentene mener at bedre informasjon og markedsføring ville ha gitt tilstrekkelig passasjergrunnlag for Tier'n, men Team trafikk er ikke enig. Studentene har også en fylkespolitiker i hatten, men innser at bussruta nok ligger på dødsleiet, om ikke allerede i graven. Offisielt har studentene ennå ikke gitt opp, men invitasjonen til "gravøl" sier sitt. Tier'ns gjenoppstandelse - når Team trafikk har fått nok pepper av misfornøyde brukere - er mer sannsynlig.

"Du ble et offer for pengenes jag
turene våre var ikke verdt en milliard"

"Vi fær no!"
Endelig kommer bussen. Bussjåføren vet tydeligvis ingen ting om aksjonen. Han er mest opptatt av å holde ruten, og deler ikke studentenes engasjement.

- Ska de her værre med, eller? Æ fær no!"

Må studentene heretter ta trikken for å komme seg til studenthytta?

Det er nesten sitteplasser til alle de 40 - 50 aksjonistene. Oppmøtet er bra, mener arrangørene. Hadde de bare holdt et par slike mobiliseringer i uken, hadde kanskje linjen vært liv laga.

Alexander Slobodinski mener busstilbudet burde vært videreført.

- Hvor mange ganger har du tatt denne bussen det siste året?
- En. Men det er fordi jeg går førsteåret på Bygg, jeg har ikke vært her så lenge.

Vi møtes på Lian!
Ved Ila begynner erkjennelsen å sige på. Sangen slukner hen. Forsangerne prøver å presse den siste pust ut av forsamlingen, men folk vil hjem og forberede seg til en ny uke. Livet går videre.

"Buss nr 10 så praktisk du var
Snart er du bare minner"

I det bussen svinger inn i Dronningens gate er det slutt. Det ser ut til at studentene må ta trikken neste gang, selv om det betyr en ufrivillig innlagt gåtur gjennom marka, med tungt utstyr og varer til Hytta.

- Vi møtes på Lian neste gang!

Hvis ikke noen finner på å legge ned trikken også, da.

Tekst og foto: Tor H.Monsen