Dag Øistein fornøyd med dommen (24.1.03, 22:25)

Mannen som satte i gang klagesaken mot kvinneprofessoratene arbeider nå ved Religionsvitenskapelig institutt på NTNU.

Dag Øistein Endsjø heter han som klaget inn praksisen med øremerkede professorstillinger til EFTA. Han er jublende glad over å ha fått medhold. Det fikk han uttrykke i flere riksaviser og på NRK i dag (fredag).

- Det fine er at dommen slår fast at diskriminering av enkeltindivider er forbudt, sier Endsjø til Universitetsavisa.

Dag Øistein Endsjø klaget kvinneprofessoratene inn for EFTA-domstolen. Foto: Uniforum

Protest mot UiO
Endsjø var stipendiat ved Religionsvitenskapelig institutt ved Universitetet i Oslo da saken ble klaget inn sommeren 2001.

- Bakgrunnen var misnøye med en handlingsplan for likestilling ved UiO. Den slo fast at det i perioden 2001-2004 skulle etableres tolv faste vitenskapelige stillinger for kvinner. Dette er diskriminering på grunn av kjønn og dermed uakseptabelt, hevder Endsjø.

Diskriminerer med tall
Han mener at universitetet og myndighetene bedriver kjønnsdiskriminering ut fra statistikk og annet tallmateriale, og at de ikke er villige til å se på hvordan denne praksisen rammer det enkelte individ.

- I alle andre saker om diskriminering, det være seg av funksjonshemmede, etniske eller seksuelle minoriteter, blir bevisbyrden lagt til den som føler seg utsatt. Hver sak blir vurdert på individuelt grunnlag. Vi kan ikke ha andre regler for kjønnsdiskriminering. Kjønn er ikke en egenskap i seg sjøl, sier Endsjø.

Feilbelønning
- Men kvinneprofessoratene er nyopprettede stillinger og betalt med friske midler. Universitetene hadde rett og slett ikke fått disse stillingene og de ekstra midlene på andre vilkår. Hvorfor er dette diskriminerende?

- Fordi det belønner de fagene som har vært så "smarte" å ha lite jenter. De kunne skaffe seg nye stillinger. Andre fag kunne slite med enorm underbemanning, men fikk ikke mer folk hvis kvinneandelen var for stor.

Tilrettelegging
- Ser du ingen problemer med at universitetene har meget skjev kjønnsfordeling?

- Det trenger ikke å være et problem. At det for eksempel er mange kvinner i kjønnsforskningen, er ikke problem i seg sjøl. Hvis en ønsker flere menn, kunne en for eksempel sette inn midler til mannsforskning. Jeg ønsker tiltak som går på strukturendringer og arbeidsmiljø. Ikke radikal kvotering på grunnlag av tall.

Endsjø har nettopp begynt i et halvårsvikariat som førsteamanuensis ved Religionsvitenskap på Dragvoll. Sammen med flere stipendiater ved UiO klaget han kvinneprofessoratene til Likestillingsombudet. De mente saken berørte universitetsloven og derfor var utenfor Likestillingsombudets mandat. Saken ble videre påklaget til departementet.

- Vi fikk aldri svar. Det opprørte meg så mye at jeg ville prøve saken for kontrollorganet ESA, som overvåker EØS-avtalen mellom EU- og EFTA-landene. EFTA brukte lang tid (Red. anm.: Det tok ett og et halvt år.), men jeg er svært fornøyd med resultatet, understreker Endsjø.

Av Synnøve Ressem