ALLMØTER:
Eivind ble ikke spist... (24.1.03, 16:03)

...av løvene på Dragvoll. Men rektor Eivind Hiis Hauge fikk klar beskjed av de ansatte om å ikke fjerne ordningen med valgte ledere.

Ikke akkurat heftig og begeistret. På Dragvoll meldte ansatte om at de er rammet av reformtrøtthet. Så trøtte er de at bare 50 orket å delta på allmøtet.

Universitetsledelsen besøkte fredag formiddag både Dragvoll og Gløshaugen for å presentere styrets forslag til ny styring og ledelse ved NTNU. På Dragvoll møtte det fram ca. 50 på allmøtet og på Gløshaugen kom ca. 130.

- Behold valgte ledere!
Størst spenning var det knyttet til hvordan møtet mellom ledelsen og de ansatte på Dragvoll ville bli. Mange av de vitenskapelig ansatte her har uttrykt stor skepsis til planene om ny styringsmodell. Denne innebærer å fjerne valgte ledere, kvitte seg med styrene, og fjerne den todelte styringsmodellen. Og stemningen i salen var unison: Behold ordningen med valgte ledere! Samme tilbakemelding kom fra mange av allmøtedeltagerne på Gløshaugen, men her var ikke fronten uten sprekker.

Reformtrøtt
Filmprofessor Bjørn Sørenssen fortalte ledelsen at universitetet har gått inn i en tilstand av reformtrøtthet, og beklaget seg over at den nye styringsmodellen kommer midt opp i arbeidet med Kvalitetsreformen og gir de ansatte en unødig ekstra belastning.

Språkprofessor Brit Mæhlum hevdet at det har spredt seg en slags lammelse i organisasjonen. Heller ikke hun kunne skjønne hvorfor det haster med å få plass ny styringsform.

Pålagt av departementet
Rektor Eivind Hiis Hauge svarte at universitetet er pålagt å gjennomføre denne prosessen, uten at det overbeviste alle i salen på Dragvoll;

- En går jo ikke inn for endringer for endringens skyld, sa Hiis Hauge og fikk mild buing til svar.

Lokale variasjoner
Gunnar Fermann i Forskerforbundet fryktet et legitimitetsunderskudd som igjen ville bli et effektivitetsunderskudd, hvis valgordningen blir fjernet.

- Ikke se på medbestemmelse som et problem, men som en ressurs, var hans råd til ledelsen.

Fermann ville ha valgte ledere på alle nivåer. Samtidig ønsket han muligheter for lokale variasjoner og ba ledelsen om å ha respekt for dette.

Per Kristian Larsen.

Støttet ansettelse av ledere
Debatten under allmøtet i Realfagbygget på Gløshaugen foregikk i en mer dempet atmosfære. Her var man mer opptatt av de praktiske implikasjonene av den nye modellen, for eksempel om det er tilrådelig å beholde styrer eller råd og om lengden på åremålsperiodene for lederne.

Den eneste som åpent sa at han støttet forslagene både om enhetlig ledelse og fast ansatte ledere var professor Per Kristian Larsen ved Inst. for konstruksjonsteknikk. Han viste til vellykkede erfaringer med å hente inn eksterne ledere til det tidligere Fakultet for maskinteknikk.

- Vi har levd lenge nok med "Svartepermodellen", hvor ledervervene går på omgang. Det gir ikke god ledelse når den som har jobben oppfatter det som en verneplikt, sa Larsen. Han viste også til positive erfaringer fra utenlandske universitet som praktiserer enhetlig ledelse.

Rektor Eivind Hiis Hauge i samtale med professor Terje Østvold ved Inst. for materialteknologi etter møtet på Gløshaugen.

- Heller styrer enn råd
Leder av Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen, advarte mot å satse på "råd" som middel for å ivareta ansatte og studenters medbestemmelse.

- Jeg satt fire år i Kollegierådet. I den perioden oppnådde vi veldig lite og hadde minimal innflytelse. Til slutt ble da også rådet nedlagt. Skal man oppnå reell innflytelse må det skje gjennom et styre med formell makt, sa Hagen.

- Fjerner demokratiet
Professor Steinar Westin ved Inst. for samfunnsmedisin var den mest kritiske under allmøtet på Gløshaugen. Han mente at spørsmålet om ny styringsmodell har store og langsiktige virkninger, og at kampen nærmest er tapt når man blir lokket til å begynne å diskutere den mest praktiske måten å gjennomføre reformen på.

- Vi er i ferd med å omdanne NTNU til et nytt Sintef i vår iver etter å tilpasse oss markedet og i håp om å trekke til oss flere ressurser fra næringslivet. Etterhvert må dette bli et problem i vårt forhold til Sintef, sa Westin.

FAKTA

DET VAR EN GANG:"Jeg studerte for ikke så altfor lenge siden ved det som en gang het "AVH". Der tok jeg det som en gang het "vekttall" i diverse "fag" (som det en gang het), og oppnådde etterhvert det som en gang het "cand.mag.-graden". Så tok jeg det som en gang het "hovedfag" og fikk det som en gang het en "tallkarakter". Nå er jeg stipendiat ved det som en gang het "Romansk Institutt". Jeg håper inderlig at jeg slipper å tilføye at jeg har vært representant for det som en gang het "instituttstyret" og vara for det som en gang het "fakultetsstyret". La dette være en tankevekker til det som en gang het "Kollegiet"!" Under allmøtet på Dragvoll kom stipendiat Trude Kolderup ved Institutt for moderne fremmedspråk med denne sorgmuntre oppsummeringen av sitt reformpregede liv ved NTNU de siste årene.

Han stilte spørsmål om universitetet vil klare å beholde sitt særpreg hvis vi organiserer oss som en vanlig bedrift og gir avkall både på ansatte- og student-demokratiet,...
...og høstet applaus i auditoriet på Gløshaugen for den salven.

Halvorsen håper ledelsen lyttet
I en kommentar etter allmøtene sier professor Arne Halvorsen, som har stått bak underskriftsaksjonen, at han håper ledelsen følger rådene fra Dragvoll om å beholde valgte ledere.

- Vi kan i hvert fall be dem som i dag sitter som ledere eller valgte representanter i styret om å tenke seg grundig om før de avskaffer det system som de har sin posisjon fra, sier Halvorsen.

Av Tore Hugubakken og Jan Erik Kaarø
Alle fotos: Tore Hugubakken