"Mittuniversitetet" kan bli ny NTNU-konkurrent (3.2.03, 22:06)

NTNU må gjøre seg klar til å møte en ny konkurrent på andre side av kjølen. Fra 1.januar 2005 vil Mitthögskolan få rett til å kalle seg "universitet", har den svenske regjeringen nylig bestemt.

Regjeringen overprøvde dermed det svenske Högskoleverket som like før jul – under dissens - for tredje gang avslo en søknad fra Mitthögskolan om å bli universitet. Det var en beslutning som utløste massiv mobilisering hos midt-svenske politikere både på lokal- og riksplan, samt fra næringslivsledere i Jämtland og Västernorrland. De krevde universitetsstatus for høgskolen, og er tydeligvis blitt hørt i den svenske regjeringen. Det hjalp ikke at Högskoleverket også sa nei til tilsvarende søknader både i 1998 og 2000

Bygger opp HF- og SV-fag
I en pressemelding fra det svenske Utbildingsdepartementet heter det at regjeringen mener at Mitthögskolan trenger noe mer tid på å bygge og konsollidere sine forskningsmiljøer innen humaniora og samfunnsvitenskap. Men om drøyt halvannet år mener politikerne at høgskolen vil være i mål og tillater derfor at universitetsbetegnelsen kan taes i bruk fra 1.januar 2005.

De siste to årene har høgskolen hatt et "naturvitenskapelig vitenskapsområde". Det vil si rett til å uteksaminere doktorander innen dette fagområdet. Det som nå skal bygges opp innen universitetet ser dagens lys er et tilsvarende vitenskapsområde innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

Får nytt navn
Nå har ledelsen ved Mitthögskolan begynt å fundere på hva som skal bli navnet på den "nye" institusjonen. To mulige alternativ er "Mittuniversitetet" og "Mittsvenska universitetet".

Mitthögskolan er en såkalt nettverkshøgskole med campuser i Härnösand, Sundsvall, Örnsköldsvik og Östersund. Totalt har høgskolen i dag 10.000 studenter og 1.000 ansatte.

Mitthögskolan blir det sekstende universitetet i Sverige. Tidligere har fire andre høgskoler fått universitetsstatus. I tillegg kommer tre statlige og to private universitet som har spesialisert seg innen bestemte fagområder, og som nærmest kan sammenlignes med de norske vitenskapelige høgskolene.

Av Jan Erik Kaarø