MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

- Varmeskjoldet burde vært sjekket (4.2.03, 13:58)

"Romfartsprofessor" Helge Nørstrud mener varmeskjoldet på romferga Columbia burde vært sjekket under oppholdet ved romstasjonen.

Professor Helge Nørstrud har regnet nøye på varmebelastningen på en romferge i tilbakeflukt gjennom atmosfæren. Han har skrevet flere publikasjoner, holdt internasjonale foredrag og hatt oppdrag for romfartsorganisasjoner om dette emnet.
Professor Helge Nørstrud ved Institutt for energi og prosessteknikk har på oppdrag fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA utviklet en simuleringsmodell som beregner varmebelastningen på en romferge som kommer inn i jordatmotsfæren. Basert på de erfaringer han har, føler Nørstrud seg overbevist om at det var en feil i varmeskjoldet som utløste katastrofen.

Havari ved kritisk punkt
- Ulykken inntraff akkurat på det tidspunkt da varmebelastningen på ferga var på topp, påpeker han. - Både høyde over bakken og tidspunktet stemmer.

Nørstrud viser oss kurvene som simuleringsprogrammet setter opp: Ferga kommer inn i jordatmosfæren med nesten 8.000 meter i sekundet i en høyde av 120 kilometer over bakken. Nedstigningen til landing tar vel en halv time. Maksimum varmebelastning inntreffer etter ca. 17 minutter og i en høyde av 65,8 kilometer. Ifølge CNN mistet kontrollsenteret kontakten med Columbia i en høyde av 63,1 kilometer. Sammenfallet med maksimum varmebelastning indikerer at varmeskjoldet har sviktet, mener Nørstrud.

Fem lag
Varmebelastningen er proporsjonal med lufttettheten og hastigheten i tredje potens, og overflatetemeperaturen i varmeskjoldet vil være om lag 1.500 grader Celsius i den heteste fasen.

- Varmeskjoldet består av fem lag av ulike typer materialer. Det ytterste er bygd opp av keramiske fliser på de mest utsatte steder - for eksempel nese og vingekant. Hvis det er en feil i flislaget, vil det begynne å brenne innover.

- Varmen vil gå inn i strukturen og kan få de katastrofale følger vi har vært vitne til, sier Nørstrud.

Kurven Nørstrud har tegnet med rødt, viser maksimalpunktet for varmebelastningen, 65 kilometer over bakken.
Burde inspisert
På bakgrunn av uhellet som skjedde under oppskytingen, synes Nørstrud at NASA burde ha benyttet det seksten dager lange oppholdet ved den internasjonale romstasjonen til å inspisere varmeskjoldet.

- Kanskje kunne ulykken vært unngått, mener han. - Hvis en feil i varmeskjoldet hadde blitt oppdaget ved romstasjonen, kunne astronautene vært hentet ned med en amerikansk eller russisk romferge.

Tekst og foto: Arne Asphjell