LESERBREV

Glem ikke den tredje styringsmodellen (9.2.03, 18:30)

De fem største fagforeningene ved NTNU har skrevet et brev til NTNUs styre hvor de kommenterer universitetsdirektørens saksfremlegg om endring av NTNUs styring og ledelse. Foreningene peker på at et flertall av høringsinstansene ønsker andre modeller for styring og ledelse, enn de to som blir presentert for styret.

Tirsdag (11.februar) skal styret ved NTNU ta stilling til en ny styrings- og ledelsesstruktur. Arbeidstakerorganisasjonene har i høringsuttalelse av 29. januar gitt sitt begrunnede syn på de tre sentrale spørsmål knyttet til utformingen av denne strukturen (se lenke nederst).

Ufruktbar begrensning av valgalternativer
Arbeidstakerorganisasjonene og de fleste fakultetene har i sine høringsuttalelser gått inn for løsninger som ligger mellom de to modellene som var utgangspunkt for høringsrunden (universitetsdirektørens notat av 13.12.2002). Vi finner det svært begrensende for verdien av høringsrunden at universitetsdirektøren i sitt siste saksfremlegg for styret opprettholder forestillingen om at det bare finnes to sammenhengende modeller for styring og ledelse å velge mellom ved NTNU (06.02.2003). Man har helt unnlatt å ta fatt i muligheten for at svarene på styrets tre spørsmål kan kombineres på andre måter.

Spørsmålet må reises: Hva skulle hensikten være med å spørre NTNUs ulike høringsinstanser om deres oppfatning om tre sentrale sider ved NTNUs styrings- og ledelsesstruktur, om svarene er interessante bare om de friksjonsfritt lar seg innpasse i èn av de to skisserte modellene? Virkningen av en slik selvpålagt begrensning fra styrets og universitetsdirektørens side, er å undergrave tilliten til høringsinstituttet, og å svekke legitimiteten til den struktur for styring og ledelse som nå skal vedtas. Vi frykter at dette er noe NTNUs medarbeidere og mange virksomhetsområder kan vente seg mer av om styret velger å avvikle de vesentlige kanalene for kollegial medbestemmelse.

Høringsuttalelsene peker mot en tredje modell for styring og ledelse
Vi har i vår høringsuttalelse påpekt alvorlige svakheter ved begge modeller. Og i likhet med flere andre høringsinstanser har vi gitt svar på styrets tre hovedspørsmål som ikke fullt ut kan tas til inntekt for noen av de to modellene. Sett under ett peker høringsuttalelsene i retning av en alternativ modell som henter elementer både fra modell 1 og 2.

Det er ikke på noe tidspunkt dokumentert at disse to modellene er alene om å innfri krav til "konsistens i betydningen av å ha indre sammenheng mellom ansvar og myndighet". Derimot bærer modell 1 og 2 preg av å være to polariserte - for ikke å si radikale - "løsninger" på styring og ledelse i en kunnskapsorganisasjon som NTNU. Som sådan bør de kun være et utgangspunkt for videre diskusjon, og ikke de eneste utfallene høringsinstansene har å velge blant, eller de eneste styret trekker med seg i den videre diskusjonen.

I vårt høringsnotat av 29.januar har vi argumentert ut fra en styringsfilosofi som (i) ser to parallelle ledelseslinjer som problematiske, og (ii) medbestemmelse, ikke bare som en demokratisk verdi som står godt på egne føtter, men som en nødvendig forutsetning for å nå kvalitets- og effektivitetsmål i kunnskapsorganisasjonen NTNU.

Disse premissene ledet frem til bekreftende svar på at NTNU bør ha (a) èn ledelseslinje, (b) valgte ledere på alle nivåer, og (c) styrer på fakultets- og instituttnivå (utpekte eksterne- og valgte interne representanter). Som en modifisering av disse hovedsvarene åpner vi for at instituttene selv skal kunne velge å ha tilsatte ledere, og råd istedenfor styre. Vi har dessuten sagt at det er naturlig at en valgt rektor trer ut av rollen som leder av styret på nivå 1.

Utover dette vil vi tilføye at det må stilles høye faglige krav til de valgte lederne på alle nivåer: Så vel ekstern leder av styret (nivå 1), som rektor og dekaner, skal ha professorkompetanse (forskning og undervisning) og ha erfaring fra forskningsledelse. Vi går dessuten inn for at rektor skal være leder for fakultetsstyrene, og dekanene for relevante instituttstyrer. Alt dette vil bidra til en nødvendig styrking av NTNUs faglige ledelse.

Om man bestrider at konturene av denne tredje modellen er et bedre utgangspunkt for reform av NTNUs styrings- og ledelsesstruktur, er det ikke fordi den ikke er konsistent, men fordi man er uenig i de styringspolitiske premissene, eller også har en annen beskrivelse av hva NTNU er/bør være, og av hvilke utfordringer universitetet står overfor. Den videre debatt er ikke tjent med at to ytterlighetenes modeller skal monopolisere innfrielsen av kravet til fornuftig sammenheng. Det gjør bare de som ønsker å holde alternative og mindre polariserte modeller utenfor styrets realitetsbehandling av en ny styrings- og ledelsesstruktur ved NTNU.

En tredje modell for styrking av faglig ledelse: Enhetlig og kollegialt forankret ledelse
Hovedgrunnen til å revurdere styring og ledelse ved NTNU er at vi ønsker å styrke den faglig-strategiske ledelsen, og derigjennom sette universitetet i sterkere stand til å forfølge mål som kvalitet og effektivitet under rammebetingelser i drift.

I likhet med et flertall av høringsinstansene, mener vi at svaret på denne utfordringen ikke ligger i et valg mellom status quo (modell 1) og en tradisjonell bedriftsmodell (modell 2). Svaret ligger snarere i å innføre enhetlig og kollegialt forankret ledelse (modell 3). I en kunnskapsorganisasjon som NTNU, der toppkompetansen primært finnes på bunnen av organisasjonskartet, vil en struping av vesentlige medbestemmelseskanaler (primært styrer og valgt ledelse) snarere svekke muligheten til å nå nye kvalitets- og effektivitetsmål (jfr. figur og vår høringsuttalelse).

Styrking av den faglig-strategiske ledelsen i kunnskapsorganisasjonen NTNU: Enhetlig og kollegialt forankret ledelse (en tredje modell).

Behovet for å styrke strategisk ledelse bør løses gjennom enhetlig faglig ledelse, snarere enn å kaste vrak på universitetsdemokratiet som i en kunnskapsorganisasjon som NTNU dessuten yter betydelige, om enn underkjente, bidrag til å nå kvalitets- og effektivitetsmål.

I valg av styrings- og ledelsesstruktur påhviler det styret ved NTNU et stort ansvar. Ettertiden vil vurdere beslutningen ut fra hvordan den ble fattet og for hvilke resultater den leder til. Skal vi avslutningsvis tillate oss å appellere til styrets valgte representanter, må det være å oppfordre dere til ikke å ofre den kollegiale medbestemmelsestradisjonen dere selv er valgt inn på, uten å være særdeles sikre på at NTNU får tilstrekkelig igjen for et slikt tap.

De eksterne representantene i styret ber vi enda en gang å tenke igjennom om reell medbestemmelse virkelig representerer et styrings- og ledelsesproblem i en organisasjon som vår. Vi har i det foreliggende notatet og høringsnotat av 29. januar foreslått en rekke andre måter å styrke faglig-strategisk ledelse ved NTNU, som ikke påfører ledelsen det helt forutsigelige tap av feed-back informasjon og styringslegitimitet som en avvikling av kanaler for kollegial medinnflytelse vil innebære.

Godt arbeid.

På vegne av arbeidstakerorganisasjonene ved NTNU;

Gunnar Fermann,
Leder, Forskerforbundet NTNU

Norske sivilingeniørers forening NTNU
Forskerforbundet NTNU
Norsk tjenestemannslag NTNU
Flerfaglig fellesorganisasjon NTNU
Utdanningsforbundet NTNU

Fagforeningenes opprinnelige høringsuttalelse kan du lese her.

Og her finner du alle høringsuttalelser i denne saken.