Kvinnene inntar mannsbastion (11.2.03, 20:34)

I løpet av det siste halve året er det kommet tre kvinnelige professorer i elektroblokkene på Gløshaugen. Her har mennene dominert siden elektrotidenes morgen.

Kristin Ytterstad Pettersen "hopper etter Wirkola": Hun har overtatt et av fagene til the grand old man, professor emeritus Jens G. Balchen.

Kristin Ytterstad Pettersen ble ferdig utdannet siv.ing ved Teknisk kybernetikk i 1991 og tok doktorgraden samme sted 1996. Samme år ble hun også førsteamanuensis, og i fjor rykket hun opp til professor.

Pettersen har tatt over faget "Ulineære systemer" etter sjefen sjøl, Jens G. Balchen.

- Jeg trives godt både i jobben og i Trondheim, sier Kristin som er født og oppvokst i Sandnes. Hele sin faglige karriere har hun hatt i miljøet ved Teknisk kybernetikk, men hun forteller at hun kompenserer den litt ensidige bakgrunnen med flere utenlandsopphold, blant annet i USA, Nederland og Frankrike. - Jeg håper det kommer flere kvinner etter hvert, sier Pettersen. - Det er godt for et miljø at det er noenlunde lik fordeling mellom kjønnene.

Trives i Norge
Professor Hefeng Dong ble ansatt ved Institutt for teleteknikk i november. Hun kom til NTNU som post-doc stipendiat høsten 1998, og fant ut han hun likte seg meget godt i Norge og blant nordmenn. - Folket i det nordøstlige hjørne av Kina (Mandsjuria) der jeg kommer fra og folk i Norge og Canada er ganske like av lynne, mener Hefeng Dong.

Hefeng Dong ble forsinket i sin universitetskarriere på grunn av kulturrevolusjonen - hun var bonde på landsbygda i fem år.

Dong tok doktorgraden i fysikk ved Jilin-universitetet i 1994, og akustikk og fjernmåling er hennes spesiale. Etter et kortere opphold i hjemlandet ved tusenårsskiftet, kom hun tilbake til Norge med mann og datter og jobb som forsker ved Sintef Petroleumsforskning.

Men hun sier hun trives best i et universitetsmiljø, og benyttet anledningen til å skifte beite da professorstillingen ved akustikk ble utlyst. Dette er et av de såkalte "kvinneprofessoratene".

- Jeg har veldig hjelpsomme og hyggelige kolleger, forteller Deng, som også understreker at hun setter stor pris på støtten hun har i egen familie. Gjennom datteren på 13 år lærer hun mye om Norge og norsk kultur, og ektemannen sørger for godt matstell på kinesisk vis.

Ukependler
Den ferskeste av de kvinnelige elektroprofessorene er Lill Kristiansen ved Institutt for telematikk, som begynte ved årsskiftet. Hun har familien - mann og to barn i Oslo - og er ukependler med hybel på Dragvoll.

- Det blir nok vanskeligst å få flyttet på datteren på 14 år, tror Lill, og mener det først kan skje om halvannet år når hun er ferdig på ungdomsskolen.

Lill Kristiansen - "ikke-ingeniør" av utdannelse, er havnet i tøft selskap: Elektromiljøet er en mannsbastion av erkeingeniører.

- Jeg var erklært ikke-ingeniør, sier Kristiansen som har tatt sitt hovedfag og doktorgrad ved Universitetet i Oslo innenfor matematikk og informatikk. I sitt yrkesaktive liv har hun arbeidet med telekommunikasjon, blant annet ved Telenor Forskning, Ericsson og Norsk Regnesentral. Ingeniørkunsten lærte hun hos Ericsson. De siste årene har hun også hatt en toer-stilling ved Universitetet i Oslo, og har funnet ut at hun liker å undervise. Ved NTNU starter hun med undervisningen først til høsten, når hun overtar kursporteføljen til kollega Rolv Bræk som skal ha forskningsfri.

I professoratet hun har fått skal hun dekke "sanntidsplattformer og nomadisk kommunikasjon", som i praksis blant annet vil si vanlig tale- og multimediaoverføring via Internett.

- Jeg skal prøve å finne en balanse mellom elfenbenstårnet og det praktiske liv, sier Kristiansen.

Tekst og foto: Arne Asphjell