– Kameraer gir falsk trygghet (13.2.03, 12:52)

80 overvåkingskameraer står plassert rundt på NTNUs campuser, men bare èn tyv er tatt med dem.

Til sammen er cirka 80 kameraer plassert på NTNUs campuser. Flest er det på Gløshaugen (30) og Medisinsk-teknisk senter (28), mens her på Dragvoll er det 14. På Lade er 8 kameraer utplassert.

Kamera-overvåking gir falsk trygghet, mener NTNU-sosiolog Ann Rudinow Sætnan, som har forsket på videoovervåking og nylig har publisert en rapport om overvåkingen i Oslo og København.

George Orwells storebror er fortsatt liten, mener Sætnan.

Storebror ser deg – men hva så?
– Det virker som om kameraer gir falsk trygghet. Her ved NTNU har jeg for eksempel hørt at de har fakket tyver èn eneste gang ved hjelp av kameraene, sier Sætnan, som påpeker at det slett ikke er uvanlig at butikker og institusjoner aldri fakker tyver med kameraene sine.

80 kameraer
Du har trolig sett dem flere steder: kameraene som står utsatt på strategiske steder over hele NTNU. Til sammen finnes cirka 80 linser som ser hva som foregår på campusene. Hvorfor?

– Vi ønsker å sikre oss mot tyveri. Dette dreier seg ikke om personovervåking, sier seksjonssjef Jan Sætherhaug ved Teknisk avdeling.

Sæterhaug ser ikke noe problem med overvåkingen, men innrømmer at det knapt er tatt noen tyver med kameraene. – Jeg har hørt om en tyv som er tatt en gang, men dette skjedde før min tid, kommenterer han.

Ann Rudinow Sætnan har kartlagt overvåkingen i København og Oslo. Hun mener at overvåking kan gi falsk trygghet.

Falsk trygghet
Førsteamanuensis Sætnan er redd folk føler seg trygge så lenge de befinner seg i et overvåket område.

– Kameraene er utplassert for å beskytte mot tyveri, ikke primært for å beskytte menneskene. Dersom vi stoler på at kameraene beskytter oss, så kan vi bli mindre trygge på offentlige steder, for da slutter kanskje vi som publikum å gripe inn for å hjelpe hverandre, kommenterer forskeren.

Hun forsker videre for å finne ut hvordan folk reagerer på overvåkingen, som det blir mer og mer av.

– Denne rapporten kommer i løpet av våren. Vi kjenner til at enkelte butikker ikke ønsker å ha overvåking i sine lokaler fordi de frykter kundene synes det er ubehagelig, opplyser sosiologen.

Nyttig informasjon - eller bare reklame?

Skal merkes tydelig
Ifølge Datatilsynet skal alle steder som overvåkes av kamera, være merket klart og tydelig. Ann Rudinow Sætnan synes NTNU synder på dette punktet. På Dragvoll er seks av åtte innganger merket med en liten Securitas-lapp.

– Lappene er like mye reklame for Securitas som de er informasjon om overvåking. De brukes overalt hvor Securitas har overvåking, påpeker hun.

Kritisk
Også student Lars Selvig er kritisk til overvåkingen.

– Jeg har ikke sett et eneste sted at overvåkingen er merket. Men kameraene har jeg lagt merke til. Jeg liker ikke utviklingen med kameraer overalt, men samtidig er det jo veldig åpent her. Alle kan komme og gå som de vil, så det kan hende det er behov for det, kommenterer studenten.

Jan Sæterhaug understreker at ingen sitter og titter på hva kameraene registrerer. Monitoren er til vanlig avslått, og kun når det registreres tyveri, blir opptakskassetten sjekket. – Da overleverer vi tapen til politiet, forklarer Sæterhaug.

Tekst og foto: Espen Leirset