|
LESERBREV Fysikk og modenhet
(13.2.03, 13:06) Fysikkprofessor Alex Hansen innrømmer èn feil: Han skulle ikke ha behandlet sine studenter som voksne mennesker. Strykprosenten i faget "Fysikk for elektro og kybernetikk" var svært høy.
En gruppe studenter tipset UA om dette og ga meg - foreleseren - skylden
for det mildt sagt svake resultatet. Jeg svarte at dette er fraskrivelse
av ansvaret for egen læring fra studentenes side.
"Under dusken" har i siste nummer (3/2003) en artikkel om denne saken, hvor
noen av de samme studentene fra UA-artikkelen gjentar at skylden for
eksamensresultatet ikke ligger hos dem.
Jeg gjentar at dette er ansvarsfraskrivelse. Studentene strøk ganske enkelt
på grunn av at de ikke hadde arbeidet med faget. La meg sitere to brev jeg har fått de siste dagene:
"Pinlig lavt oppmøte"
"Jeg var en av dine stud.ass'er i fysikk forrige semester. Etter å ha lest
mye om konflikten som har oppstått, følte jeg meg forpliktet til å si at
jeg deler ditt syn.
Tror en med sikkerhet kan si at ingen av studentene "slet seg ut" i
arbeid med faget.
For situasjonen var at nesten alle hadde fått tak i løsningsforslagene,
som lå ute på den nå nedlagte web-siden "koking.no". Dette vistes veldig
godt da jeg rettet øvingene. Mange kokte helt ukritisk og lærte nok
tilnærmet ingen ting på å gjøre øvingene.
Kanskje skulle vi stud.ass'er vært flinkere til å gi tilbakemelding på
dette.
Ellers var jo oppmøtet på veiledningstimene vi holdt pinlig lavt. Vil
tippe at kanskje mellom 10 og 20 personer møtte opp i snitt. Her hadde de
anledning til å stille spørsmål."
"Begynt av feil grunn"
Her er et brev fra en stipendiat ved Elektro:
"Jeg leste akkurat om det katastrofale eksamensresultatet i fysikk for
elektrostudentene, i Universitetsavisa.
Ville bare gi deg litt støtte i at mange av studentene på Elektro ser ut til
å ha fått en feil holdning til sin studiesituasjon. Jeg er selv sivilingeniør fra Fysikk og har vært stipendiat på Elektro i mer enn 4 år, og mitt inntrykk
fra diverse veiledning i fag og labber er at studentene her har altfor lett
for å ty til koking istedenfor å sette seg inn i de faga de har på en ordentlig måte. Det virker nesten som de har begynt på studiet av litt feil grunner og derfor savner den motivasjonen som trengs for å klare å lære seg litt mer krevende fag.
Jeg synes universitetet må begynne å ta konsekvensene av de dårlige
eksamensresultatene (som man har fått i lengre tid nå!), og begrense
studieopptakene på en eller annen måte. Det betyr selvfølgelig også at
studenttallet må ha mindre betydning for bevilgningen av midler til
instituttene.
De flinke studentene, som faktisk også finnes på Elektro, får heller ikke
noen optimal studiesituasjon slik tilstanden er akkurat nå.
Lykke til."
Utrolig lesning
En av studentene som sto frem i UA, skriver i en slags dagbok på sine
hjemmesider: "Fysikk-eksamen gikk til helvete. De to siste ukene av livet
mitt har vært helt bortkasta, for eksamen handla om noe helt annet enn det
vi alle trodde var pensum..."
Dette er helt utrolig lesning for meg. Gang på gang gikk jeg gjennom oppgaver
som lå svært tett opp til de som faktisk ble gitt til eksamen. Jeg gjentok
om og om igjen at dette stoffet var helt sentralt. Hvordan er det mulig å
ha unngått å få dette med seg? Hva var det de holdt på med under
forelesningene?
Den 11. februar publiserte UA et leserbrev fra studentene som opprinnelig
hadde kontaktet UA. I dette lesebrevet går de løs på UAs journalist for at
det opprinnelige intervjuet med dem ble til et personangrep på meg.
Imidlertid sier redaktøren i en kort kommentar under leserbrevet at teksten
i den opprinnelige artkkelen delvis var basert på e-post fra studentene og
at hele teksten ble lest opp for dem før publikasjon.
Er da ikke dette nok et eksempel på ansvarsfraskrivelse? De går ut med et
kraftig personangrep offentlig, men da den det gjelder tar til motmæle,
blir de plutselig fromme og legger skylden på mediet de har kontaktet.
Feil å behandle dem som voksne
Dette er et alvorlig problem. Det ser ut til at en kultur hvor studentene
ser på seg selv som kunder ved universitetet, er i ferd med å bre seg.
Læringen skal skje uten anstrengelse og når resultatene uteblir, er det
institusjonens feil. Faktum er - og her siterer jeg kollega Martin Ystenes
- at det er samfunnet som er kunden. Studentene er råstoffet. Hver enkelt student koster hele skatteinnbetalingen fra en vanlig lønnsmottager. Kan hver og en av disse studentene se en industriarbeider i øynene og si at "jeg fortjener alt du betaler i skatt"?
Den feilen jeg gjorde i SIF 4004, var at jeg behandlet studentene som voksne.
Jeg skulle ha behandlet dem som det de faktisk er.
Alex Hansen
Institutt for fysikk
NTNU | 
