24 timer - 19 mil - 50 år
(16.2.03, 20:31) Professor Lars Sætran har satt verdensrekord i ultramaraton innendørs: I løpet av 24 timer tilbakela han 192 kilometer - i en alder av 50 år! |
Den tidligere verdensrekorden er passert! ? Alkoholfri champagne, så klart!
|
På "Spenst" treningssenter i Stjørdal lørdag 15. februar klokken 10 kom han i mål. Ryktet sier at tredemøllen da muligens var mer utslitt enn Sætran.
En meter - en krone - til MOT
Den gamle verdensrekorden lød på 182 kilometer. Sætran passerte denne distansen allerede klokken 08.25 lørdag morgen, altså etter å ha løpt sammenhengende i 22,5 timer. Resten av løpet gjorde han for ærens - og for en del frammøtte tilskueres - skyld. Det optimale målet for Sætran da han startet fredag morgen kl.10.00, var det magiske 200-tallet. Han kom fryktelig nær.
Sætran løpte også for pengenes skyld: Hver meter han tilbakela, ble belønnet med en krone av det lokale næringslivet i Stjørdal. Alle pengene gikk til organisasjonen MOT - mot mobbing, vold og rusmisbruk. I tillegg til å måtte betale for hver meter, var bedriftene nødt til å stille med ansatte som fulgte Sætran etter tur - gjennom hele døgnet.
Den siste halvtimen før mål toppet næringslivet med henholdsvis en 82-åring og en 92-åring, som løp et kvarter hver. Sistnevnte - Petter Gren - holdt for øvrig imponerende følge med "døgn-dødaren".
Milelang merittliste
Lars Sætran, som til daglig er professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, jogger i en annen dimensjon enn andre. Der andre teller kilometer, teller han mil. Og mens andre teller minutter, teller han timer.
Megamaratonmannen - som ryktene sier har slitt ut flere par joggesko enn Grete Waitz - sluker mil som en gjennomsnittlig Scandia lastebil. Hans personlige rekord på (usle) tolv timer er 127 kilometer.
|
På Stjørdal finnes det flere spreke mosjonister. 92-åringen Petter Gren pustet Sætran i nakken de siste femten minuttene av 24-timersløpet.
|
Han har stilt opp i en rekke såkalte ultramaratonløp i flere land: I 1996 vant han et ti-milsløp i San Francisco, mens han ble nummer 14 i Europamesterskapet i Nederland i 2000. Da hadde han tilbakelagt 223 kilometer. Eller - for å sette det i perspektiv - en cirka fem-seks ordinære maratonløp etter hverandre.
I et intervju med Universitetsavisa i 2000 karakteriserte han denne typen aktivitet for "en opplevelse":
"Kreftene går i bølgedaler. I de periodene hvor alt er bare fælt og jeg nesten ikke har krefter igjen, må jeg finne taklingsmetoder for å fortsette. Slik oppdager jeg nye sider ved meg selv."
Helsefarlig, sa du?
Om de mer tvilsomme aspektene ved denne typen "finne-seg-selv"-aktivitet, sa Sætran til Universitetsavisa i samme intervju:
"Selve løpene er nok ikke spesielt bra for kroppen, men den treningen som ligger bak, er sunn."
Sætran liker å ta en joggetur ved lunsjtider. Hvis du skulle støte på ham ved Festningen eller langs Nidelva, så ikke prøv å holde følge. Han kunne bestemme seg for å ta en omvei - rundt Røros.
Tekst og foto: Tor H.Monsen Her finner du reportasjen som Universitetsavisa laget om Sætran i 2000 (Se side 9 i PDF-fila).
|