(1.1.70, 01:00) DNA, deoksyribonukleinsyre, er den kjemiske betegnelsen på arvematerialet som er bærer av arveanleggene, genene. DNA-molekylene er bygget opp av tre kjemiske bestanddeler: et sukker, en av fire forskjellige baser og fosfat. En enhet av base, sukker og fosfat kalles nukleotider. DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder som er tvunnet om hverandre i en dobbeltspiral. I hver eneste menneskecelle er det mer enn en meter med DNA.
RNA, ribonukleinsyre, er kjemisk sett svært likt DNA. I cellene er det mange ulike typer RNA som fyller forskjellige oppgaver. De aller fleste er budbringere (mRNA). De bringer informasjon fra genene til ribosomene. Ribosomene avleser informasjonen fra mRNA og setter sammen kjeder av aminosyrer til proteiner.
Les mer om RNA-molekyler her
Mennesket antas å ha om lag 100 000 gener. Den totale samling av alle gener i en organisme
kalles genom.
Molekylærbiologene jobber for fullt med å kartlegge og sekvensbestemme det menneskelige genom. Neste utfordring blir å finne funksjonen til alle proteinene som genene koder for. | 
