MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Tverrfaglig og (stort sett) vellykket (23.2.03, 16:20)

Den tverrfaglige satsingen ved NTNU har i hovedsak vært vellykket, sier en ekstern evalueringsrapport. NTNU har satt seg som mål å være det fremste tverrfaglige universitetet i Norge.

En evalueringsrapport fra Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) gir en betinget gratulasjon til tverrfagsprogrammet ved NTNU som pågikk fra 1998 til 2002. Satsingen skal nå videreføres for en ny fireårsperiode, og mange søknader om prosjektstøtte har allerede kommet inn (se undersak).

Styret ved NTNU vedtok i september i fjor at de tverrfaglige prosjektene fortsatt trenger et sentralt program. Sammen med satsingen på fem tematiske forskningsområder, skal det bevilges 20 millioner i året til dette arbeidet.

Anders Endal deltok i det mest vellykkede tverrfaglige prosjektet i forrige periode.
Arkivfoto: NTNU Info.
Suksessoppskriften
En av de viktigste anbefalingene fra NIFU-rapporten er å satse på de større forskningsprosjektene, framfor de mindre. Evalueringen slår fast at store prosjekter har vært mest vellykket. Tunge prosjekter føder nye, mindre prosjekter med sjanse til å vokse seg store. De store prosjektene har også størst sjanse for å overleve etter at prosjektstøtten opphører.

"Bærekraftig produksjon og forbruk" (BPF) - et av fire temaområder i det avsluttede programmet - var et av disse. BPFs seks underprogrammer skåret høyest på indikatorene for tverrfaglig suksess.

"Pigeon-språk" viktig
Professor Anders Endal ved Institutt for marin prosjektering ledet prosjektet "Verdiskaping basert på marine ressurser" under BPF. Hva mener han er de viktigste faktorene for å gjennomføre et godt, tverrfaglig prosjekt?

- En viktig forutsetning er å ta seg tid til å etablere et slags "pidgin-språk" mellom disiplinene. Det kan nemlig være et problem at man i de første møtene snakker over hodene på hverandre. Dessuten må det finnes en samlende problemstilling for prosjektet, som engasjerer alle fagmiljøer like mye, sier Endal.

Endringene i organiseringen av den tverrfaglige satsingen er et stort fremskritt, mener dekan Petter Aaslestad.
Arkivfoto: NTNU Info.
Økt bevissthet blant dekanene
Dekan ved Historisk-filosofisk fakultet (HF) - Petter Aaslestad - har i Universitetsavisas spalter luftet sin kritikk mot svakheter i den tverrfaglige satsingen. Hva gjør den nye given bedre egnet for suksess?

- At satsingen nå blir forankret i dekangruppen, er en meget viktig endring. Fakultetene får dermed en mer direkte rolle, og føler økt forpliktelse til å følge opp arbeidet fra sentralt hold.

- Dekanene får en bedre oversikt over prosjekter, og kan dermed være bedre i stand til å hjelpe forskerne med å kople prosjekter. Tidligere visste ofte ikke dekanene hva som eksisterte av tverrfaglighet, sier Aaslestad.

Han har et hjertesukk, imidlertid;

- Jeg har et stikk av dårlig samvittighet for at kvinnesatsingen ikke er en definert målsetting, som i det gamle programmet. Her er det forbedringspotensial, mener dekanen og professoren ved Historisk-filosofisk fakultet.

Av Tor H. Monsen

Les også: Forslag til 76 nye prosjekter